Sanna sin :)

Hvis du vil ha kaffe etter seks så får du smør på brøskiva di sjøl!

2010-09-19T14:36:00.002+02:00

Ok. Ettersom jeg (plutselig) fant meg selv bosatt i Bø(!) i sentrum av Telemark, tenkte jeg at hvis det finnes en riktig anledning til å ta opp igjen bloggingen som jeg så er det "nå eller aldri, og det er ikke aldri, det er nå!" for å sitere Knut Nærum.

Så her sitter jeg da, søndag formiddag, foran skrivebordet på rommet mitt i Gymnasbakken 9, 3800, Bø i Telemark. Skrivebordet har jeg strategisk plassert foran vinduet hvor jeg har utsikt til en vei, en skråning med blomster, en eng med sauer og bakenfor det; fjell og delvis blå himmel. Veien er ikke så veldig traffikert, det går mest i traktorer med fullastede tilhengere som rommer blant annet høy, tømmerstokker, sauer, grus, sagflis og sånne små gravemaskiner (veit ikke hva de heter?). I tillegg til det så er det en middelaldrende mann som sykler opp og ned utallige ganger hver dag...jeg tror han bruker ganske mye av livet sitt på å sykle opp og ned den bakken...

Bortsett fra det så har jeg funnet meg en kaffebar som har veldig god kaffe (nesten som StarBucks) og som det går an å sitte å skrive på. Der sitter jeg et par ganger i løpet av uka (vel og merker før klokka 18.00, fordi da stenger de...så hvis du vil ha kaffe etter klokka seks så får du smør på brødskiva di sjøl, for å si det sånn.)

Jeg har også funnet Bø Pinsemenighet, og idag hadde de for en gangs skyld formiddagsmøte. Det var halleluja-stemning med "Stor er din trofasthet" og "Navnet Jesus blekner aldri". Imorra er det Lagsmøte der, og da skal jeg lede lovsang sammen med noen andre i Skolelaget. Det blir arti:)

Flere oppdateringer fra Bø (center of the Universe) kommer etter hvert;)

500 meter med gangen til Gestapo!

2010-04-04T12:44:00.004+02:00

Ok, i påskeferien fikk æ et praktisk eksempel på hvor forskjellig menneska e (med mæsjøl som eksempel). Da vi va på evighetens roadtrip i Tsjekkia i påska så stoppa vi innom en "liten festning" (den va egentlig kjempestor) som hadd vært i bruk som fange- og arbeidsleir under krigen. Der gikk vi rundt og så på cella, spiserom, uteareale osv. Det va veldig spennende.

Litt inni den ene gårdsplassen der va det en bueåpning, som leda inn i en lang, trang og mørk gang. Og æ (naiv og uten kritisk sans) gikk rett inn og fortsatt å gå. Så da, plutselig, så befandt æ mæ midt inni 500 meter med gangen til Gestapo som dem brukt for å før fanga fra gårdsplassen og ut til henrettelsesstedet. Æ gikk og gikk, og da æ begynt å innse at 500 meter e litt lenger enn æ trudd, OG begynt å få lettere klaustrofobi så va det altfor sent å snu! Av og til så æ en lysning langt fremmi gangen, og æ tenkt "endelig, DER e åpningen" Men neeeeida, det va bare ei avstengt dør med gitter foran. Så da æ ENDELIG kom ut på henrettelsesplassen, etter å ha vært inni der i sikkert et kvarter, så hadd æ mista resten av reisefølget mitt og ant ikke kor æ va!

Heldigvis så æ Susanna gå inn på do, langt frem attmed utgangen til fortet, og forta mæ etter. Da æ fortalt om min traumatiske opplevelse så flira hu bare og sa: "ja, æ og Hanna gikk sånn 100 meter inn vi og shø, også tenkt vi "Hm...nei, kanskje vi IKKE har lyst til å rot oss bort i gangen til Gestapo!" også gikk vi ut" Og æ bare: "Åjaaaa ... æ tenkt bare; "Oi! 500 meter med gangen til Gestapo, det må æ virkelig få med mæ!" Susanna: "Ja, der har vi dæ...null kritisk sans!"

Og det stemme forsåvidt det. Det va jo selvfølgelig en liten stemme som sa at å gå inn der helt alein kanskje ikke kom til å vær det lureste æ gjor. Men så vart fristelsen for stor. Jaja, det som va verdt det med det va i alle fall at da æ kom ut så
æ et veldig sjeldent dyr! Det likna på en blanding av bever og rotte, det va veldig eksotisk!

5oo meter med Gestapogang!

Veldig eksotisk dyr på henrettelsesplassen;)

Mitt kjedelige liv

2009-12-01T13:05:00.004+01:00

... det kan kanskje høres ut som en film du IKKE har lyst til å sjå, eller en halvironisk performativt biografisk roman (som du heller ikke har lyst til å les) meeen neida, det her handle ikke om kjedelige filma eller bøker; det handle (sadly) om hverdagen min!

Every morning (og day og night) is the same: Æ sitt no her da helt alein (dvs David e hjem da, men han sitt på rommet sitt å læs, så praktisk talt e vi begge alein hjem) foran pc, eller på arbeidsbordet med diverse notata. Transkripere trønderske sangteksta og lage sang om artikulasjonssted og artikulasjonsmåte, og analysere setninga. Hurra! Nei, man kan bli deprimert og psykisk ustabil av mindre. Ikke har æ nå sosialliv heller! Når æ bare sitt hjem e itj det som om det skjer så veldig my sosialt. Snakke litt med mæ sjøl og med papirfrosken min som sitt ved siden av pc'en men det e det. Det positivet da, e jo at når æ bare sitt hjem så blir terskelen for ka som e underholdende i livet my laver. I morrest for eksempel, kom David inn på stua og kutta opp veden han sku legg i ovnen med en stoooor samekniv. Det va ekstremt spennende. Og i går trur æ kanskje æ så et ekkorn langt inni skogen på baksia av huset ... men det kan ha vært ei kråke også. Uansett va det spennede.

Etterpå no ska æ driste mæ ut på butikken og kjøp pepperkaka. DET blir arti det, da møte æ kanskje (eller helt sikkert) nån folk og da veit ingen ka som kan skje! Æ glæææær mæ!

Her e nån bilda som dokumentere kor kjedelig æ har det:

Det e arti med bilderedigeringsprogram ja;)
Skummelt ja?
"Performativ biografisme" koos dæ!

For the record så kan folk godt bidra til å gjør mitt gørr kjedelige liv til litt mindre kjedelig ved å kommenter det innlegget her! :) (og æ ane ikke koffor skrifta neppå her ser ut som en internettlink, men det va jo litt arti da, så æ velge å ikke gjør nå med det:)

Analyse this!

2009-11-12T20:42:00.002+01:00

Ok, æ vurdere å start en drømmeblogg, fordi i det siste så har æ drømt SÅ utrolig my psycho og absurd at det sku nesten ikke vært lov. Æ skjønne itj kor alt kjæm fra! Og inatt toppa det sæ (æ trudd faktisk æ hadd nådd toppen av absurdhet da æ drømt om Judas og Bob Dylan i forrige uke, men neeei da.) Ok, inatt drømt æ det her:

Vi (meaning: æ og masse folk æ kjenne som æ ikke huske konkret kæm va) va på Singsås på hytta til mormor og morfar oppi skogen. Der holdt vi på å oppklart en serie med makabre mord som hadd skjedd den siste tida, og vi va overbevist om at det va en av oss som va morderen, og vi va veldig innstilt på å finn ut kæm det va. Vi hadd funne nedgravde lik, blant annet av en kineser, og vi frykta at det va enda flere som vi ikke hadd oppdaga.

Så kom det et tidshopp og vi va plutselig på vei hjem fra hytta i den store blå bila som Langland hadd før, og da va vi sikker på at vi hadd funne ut kæm morderen va, og vi sku inn til Trondheim å rapporter det. Så vi kjørt hjem til Røsslyngveien der æ bodd før og satt oss i bakhagen der. I blomsterbedet der fant vi enda et lik, i fkere bita (vi så bare ei hånd som stakk opp) og vi skjønt at teorien vårres ikke holdt mål likevel. Så vi satt no der da og fundert, og plutselig si nån: "Kor e Ivar Aasen? " (for han hadd visst vært med oss på tur) og alle bare: "neei, æ veit ikke...vart han ikke med tilbake?" og så si en anna person : "Nei, han gikk. Han innrømt at det va han som va morderen, og derfor villa han gå tilbake." "Jamen kor e han no da?" va det nån som spurt. En tredje person sa: "Æ så han gikk forbi her med kurs for politistasjonen, han har tenkt å meld sæ".

Så våkna æ.

The changing of the seasons;)

2009-10-11T17:18:00.002+02:00

Nå er høsten kommet til Trondheim med fire årstider på en dag. Og jeg er allerede lei av at det tar så usansynlig lang tid å kle på seg om morgene. Det er kjedelig å kle på seg og når det er så kaldt blir man aldri ferdig. Her er alt jeg må ha på meg:

-undertøy
-strømpebukse
-skjørt
-sokker
-ullsokker
-singlet
-genser
-ullgenser/sleng-på-jakke
-skjerf
-jakke
-lue
-votter
-sko

Huff...særlig når man står og tar på seg tre par sokker og likevel veit at man kommer til å bli blaut er det litt demotiverende. Føler meg som en annen eskimo...

Skiftkollektivet

2009-08-13T22:51:00.002+02:00

Her en dag kom Hilde og jeg på en ide: Hva om vi booket inn dobbelt så mange folk som vi har plass til i huset, altså seks, og søget for at alle jobbet skift, slik at halvparten jobbet om natta og halvparten om dagen. På den måten var det alltid noen som jobbet og alltid noen som sov. Når dagskiftet startet på jobb kom nattskiftet hjem og overtok sengeplassene. På den måten var det alltid noen hjemme, og vi kunne satt ned leia til det minimale. Genialt! Men det var ikke rom for fleksibilitet. Ingen kunne bytte vakt eller være borte fra jobb uten å avtale med en av de andre, hvis ikke var det ikke nok sengeplasser.

Faktisk er det ikke så langt ifra sannheten for tiden. Man vet aldri hvor mange som overnatter eller hvem som kommer innom på Midteggen. I går morrest var vi fire her, da jeg kom hjem fra skolen var det ingen, og plutselig var vi ti stk igjen utpå kvelden. Samme skjedde idag, vi var fire i morrest og for en times tid siden var vi tretten. Nå er vi kanskje seks eller noe. Litt uvisst. Men utifra lyden av folk som prater sammen i stua så er vi i allefall ikke alene.

Det er utrolig koselig. Jeg har sluttet å bli overrasket når jeg finner noen på sofane eller noens klær eller toalettsaker rundt omkring i huset. Det er et aldri så lite motell her av og til og det er egentlig en veldig god følelse å vite at man har folk rundt seg. Så tusen takk til alle som planlagt eller randomly stikker innom her, fortsett gjerne med det, det er veldig trivelig:)

Min Jesus levver, derfor vi jeg levve!

2009-07-17T11:41:00.009+02:00

Albania 2009!
Ok, jeg skal være den første til å innrømme at da vi sa til hverandre og til våre albanske venner i fjor sommer at "vi kommer tilbake neste år" var jeg absolutt ikke sikker på at det kom til å skje. Kanskje sansynligvis ikke. Men et år er gått og plutselig har vi nok en gang vært ute i bushen i Albania for å fortelle et muslimsk folkeslag om Jesus.

Denne gangen gikk turen fra Værnes til Kroatsia, via Montenegro og over til Albania og opp til Goranfjellene hvor vi bodde i selveste blodhevndistriktet (kos deg!). Denne gangen la vi igjen teltet hjemme (faliminderit Jesus) og bodde innendørs i huset til broren til Fathmir (en av temamedlemmene som vokste opp der). Vi stappet ti jenter inne på det lille fellesrommet i huset, mens guttene ble vist opp til et nydelig forlatt hus lenger oppi bakken, som var fullt av rotter i andreetasjen men til gjengjeld hadde frisk luft og stillhet. Nede hos oss nemlig, visste vi aldri hva vi kom til å våkne av: høylytt ROPING på albansk, slammring med dørene, motorsag, båltenning, tv'en som ble skrudd av og på osv... og vi snakker kl. 05.30-06.30-ish ("ingen hensyn").

Men, det var en skikkelig bra tur. Vi fikset opp en barnehaget i Orjest (?). Malte, la gulv og muret opp trapp. Pluss at vi begynte å grave kloakksystem til dem. Folk var veldig glade for det vi gjorde, men vi merket fort at kulturen der er helt annerledes når det gjelder jobbing. Damene er ute på åkeren og bærer høy osv, mens menn sitter på kafeen og ser på og prater. Det var sikkert 15 stk som stod å så på at jeg grav kloakksystemhull til dem. ("Åjaaa... så dåkker har bare tenkt å stå der å se på ja, javel...jaja, det e no dåkkers kloakksystem æ hell på å fikse, men dåkker treng ikke å hjelp mæ shø...det e itj nå tungt...bare litt leire å vann....").
Vi var også på en del husbesøk og bønnevandringer. Søndagen var jeg, Psht og Nikolai på alba-gudstjensete, og etterpå ble vi med predikanten laaaangt opp i fjellan for å be på et "unholy place" med avguder og okultisme og det som var. Men vi måtte be i hemmelighet, fordi hvis de tok oss i å be mot det "they could do something bad ... like maybe kill us or something..."

Vi ble godt kjent med det albanske teamet og det oppstod et utrolig godt fellesskap. Vi fikk også møtt mange herlige folk i landsbyene og rundt omkring. David fikk tilbud om å bytte pass med borgemesteren i Orjest og dermed bli både borgemester og bareier:p Vi tok dag for dag og "hadde ingen plan". Tiden spilte heller ingen rolle. Somregel kom vi tilbake til huset etter at det var blitt mørkt. Vi måtte krysse elva på vei opp og den var til tider ganske stri. Det var spesielt morsomt i mørket. Det var litt som i "The beach";) Oppe i huset hadde de ikke dusj så vi badet og vasket håret i elva, noen ganger samtidig som vi vasset over ("sjå, men ikke fokuser!"). Dofasilitetene var ekstemt dårlige, type: "vi har itj nå do vi, vi har bare ei renne som man må sitt over, og som vi ikke skylle ned all driten fra sånn at det bare blir liggende i en haug...og vi bruke heller ikke dopapir..." Det tok meg noen dager å i det hele tatt skjønne hvordan den doen fungerte, men etterhvert som vi fant oss ei bøtte og en pokepinne ble den litt renere og til slutt gikk det greit. Men det var utrolig deilig å komme tilbake til Norge og sette seg på et vanlig vannklosett.

Det har vært en opplevelesesrik og morsom tur til tross for primitive forhold og noen farlige situasjoner (skorpioner x 5, "sikkert giftige" slanger, nesten ikke-eksisterende veier ("det hadde vært kjedelig å skli ner her nå...") og folk som "could maybe kill us") Men halleluja (du bor i meg) det har gått bra, og jeg vil gjerne tilbake neste år!:)

Bønnevandring i Goranfjellene

"I've crossed the desert for miles, swam waters
for times, searching places to find..."

Denne veien er BRA i forhold til mange andre i
samme område...
Hele verden er (fortsatt) en dusj!

Paralell universe... xxx

"Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens do..."

Tribute til Bob Dylan

2009-06-13T11:42:00.002+02:00

Nå skal jeg være den første til å innrømme at jeg ikke alltid har vært bestevenn med Bob Dylan. Omtrent fra jeg ble født har jeg hørt på ham og stort sett gjennom hele barndommen var mitt forhold til ham ikke særlig godt. Det KAN jo ha noe med at jeg ganske ofte våknet tidlig om morgenen til Dylan på max volum i stua, eller med ferieturene til Gjøvik med Dylan på bilstereoen all the way (vi snakker fem-seks timer). Men det kan også ha noe med at jeg var for ung. For å sitere min far "dylan er for viderekommende". Og nå har jeg kommet dit at jeg skjønner hvor god musikken til Dylan egentlig er. Han er kanskje en av verdens fremste poeter. Tekstene har ikke bare mening, men er også veldig lyriske og til ettertanke. Nå når jeg begynner å sette meg inn i musikken er det ikke verdt å gå glipp av. Se for eksempel på dette:

"My clohts are wet/ thight on my skin/ not as thight as the corner that I've painted myself in [...] you can always come back, but you can't come back all the way/only one thing that I did wrong/ stayed in Mississippi a day too long"
-Mississippi

"Steal a little and they throw you in jail/steal a lot and they make you a king"
- Sweetheart like you

"Senor/senor/ let us overturn these tables/disconnect these cables/this place don't make sense to me no moore/can you tell me what we're waiting for senoe?"
-Senor

"Farewell Angelina/the bells of the crown/have been stolen by bandits and I must follow the sound"
-Farewell Angelina

Værmelding fra Trondheim

2009-05-11T09:43:00.002+02:00

11. mai, kl. 09.44, Saupstad, Trondheim:

DET SNØR!

(hvorfor må vi vær stuck i en landsdel der du kan gå i sommerkjole den ene uka, og må ta fram skien den neste??? ... det ska jo ikke gå an...)

Det e bra det e nån som hold fortet...

2009-04-26T22:03:00.002+02:00

Søndag morgen, klokka 10.00, i PK:

...åjaaaaa....så det var bare meninga at vi bare skulle være tre stykker i dag ja... javel....og vi skulle bare synge og styre lyden og styre teksten ja...javel, så det var sånn det skulle være ja...ja, da får det bare være sånn da...greeeeit...:p

Når enden er god...

2009-02-11T22:22:00.002+01:00

...men enden e jo aldri god, det e det som e problemet!

I det siste har det gått mer og mer opp for mæ at æ ikke like enden på ting. Har hørt at det e sært, men det har vært sånn helt siden æ va veldig lita. Det begynt med at æ ikke likt enden på lompa, når den e rulla sammen med smør og sukker, så like æ ikke enden på pølsa, ikke enden på bannanen og i hvertfall ikke enden på egget! Idag gikk det opp for mæ at æ heller ikke e så veldig begeistra for enden på appelsina.
Vanligvis e det ikke nå stort problem. Både bannanen og pølsa har enda som det lett går an å fjern. Det e verre med egget, fordi der e det det hvite æ ikke like, eller æ like det, men ikke BARE det, det må vær gult også. Så det va litt vanskelig da, siden det alltid bli igjen en liten bit med bare hvitt når man dele egget. Helt til æ fikk beskjed om at æ selvfølgelig delt det feil (Åjaaaaa...) Hvis man dele det på langs bli det gule med hele veien nemlig;)

Æ glær mæ til æ finn en matvare der enden e det beste! da e alltting godt:p

Broken strings

2009-02-02T22:13:00.002+01:00

Let me hold you
For the last time
It's the last chance to feel again
But you broke me
Now I can't feel anything

When I love you,
It's so untrue
I can't even convince myself
When I'm speaking,
It's the voice of someone else

Oh it tears me up
I try to hold on, but it hurts too much
I try to forgive, but it's not enough to make it all okay

You can't play on broken strings
You can't feel anything that your heart don't want to feel
I can't tell you something that ain't real

Oh the truth hurts
And lies worse
How can I give anymore
When I love you a little less than before

Oh what are we doing
We are turning into dust
Playing house in the ruins of us

Running back through the fire
When there's nothing left to save
It's like chasing the very last train when it's too late

Oh it tears me up
I try to hold on, but it hurts too much
I try to forgive, but it's not enough to make it all okay

You can't play on broken strings
You can't feel anything that your heart don't want to feel
I can't tell something that ain't real

Well the truth hurts,
And lies worse
How can I give anymore
When I love you a little less than before

But we're running through the fire
When there's nothing left to save
It's like chasing the very last train
When we both know it's too late (too late)

You can't play on broken strings
You can't feel anything that your heart don't want to feel
I cant tell you something that ain't real

Well truth hurts,
And lies worse
How can I give anymore
When I love you a little less than before

Let me hold you for the last time
It's the last chance to feel again

"Broken strings", James Morrison feat. Nelly Furtado

Idag fikk gitaren min nye strenger! Jeg har gått og tenkt på å bytte i ca. ett år, siden jeg ikke har byttet siden jeg kjøpte den for snart seks år siden, og de begynte å bli ganske slitte. Men så har det ikke blitt, og idag, da jeg lå og leste fikk jeg det for meg at nå måtte jeg bare gjøre det. Så, jeg tok frem strengene for å sjekke om jeg hadde alle. Det hadde jeg, og da var det bare å starte. Det var bare ett problem ... jeg ante virkelig ikke hvordan jeg skulle gjøre det... Men, heldigvis var Per-Steinar her(!) ("ehm ....ledende spørsmål, kanskje du har lyst til å hjelp mæ?") Så etter han hadde gjort de tre første (med litt hjelp fra meg som psykisk støtte og hod-i-strengen-person fikk jeg det til og gjorde de tre siste selv. Og det var gøy! Fikk nesten lyst til ta dem opp igjen og gjøre alt en gang til når jeg først hadde lært det. Dessuten er jeg kjempefornøyd med at vi endelig fikk gjort det, selv om de tre nederste fremdeles må strammes ofte. Dette kommer jeg til å være fornøyd med i lange tider, helt sikkert høydepunktet i uka mi:)

Det var egentlig bare det jeg skulle si. Sangen har ikke noe med situasjonen å gjøre, den er bare fin, så jeg putten den inn. "You can't play on broken strings";)

Svælgt ne i en sjø

2009-01-04T20:45:00.003+01:00

Du kutta ne et træ og tok det me te mæ
Fikk mæ te å sjå det som æ itj kuinn sjø
Du la mæ på ei hylle og holdt mæ for dæ sjøl
Æ kainn bare takk mæsjøl, du kainn bare takk mæ

Og æ kainn skriv en sang, hundre meter lang
Om det som va en gang før du gikk fra mæ
Og æ kainn skriv det ne, for at du ska sje
At de e sånn de e, og du ska aldri dø
Bli svælgt ne i en sjø

Du hang mæ på ei snor, ja de va de du gjor
Og det va da æ fór, for å besøk dæ
Du kutta mæ me ljå og fikk mæ te å sjå
De siste som æ så, før du bestemt dæ for å gå

Og æ kainn skriv ei bok, om ailt det som du tok
Om det som du forlot, da du snudd dæ vækk fra mæ
Og æ kainn skriv det ne, få aille te å sje
At de e sånn de e, og du ska aildri dø
Bli svælgt ne i en sjø

Og æ kainn skriv en sang, hundre meter lang
Om det som va en gang før du gikk fra mæ
Og æ kainn skriv det ne, for at du ska sje
At de e sånn de e, og du ska aldri dø
Bli svælgt ne i en sjø

Åh, koffor ska æ lev, når itj æ har et snev
Å gi eller å tilgi, itj ælske ailt æ sjer
E dem gatan som du går lik hundre tusen år
Det e der som vi ska trø, og du ska aldri dø
Bli svælgt ne i en sjø
Nei du ska aildri dø
Bli svælgt ne i en sjø

(Ps. Egentlig e det ikke lov å kødd med så fine sanga, men det vart bare så bra så æ mått)

Kyss mæ(!)

2008-12-17T21:39:00.002+01:00

Ok, hva trenger du for å få ned en ny knakende god tekst på en allerede knakende god melodi? En Agnete, en Sanna, et par gitarer, litt milkshake og ganske god tid! Her er resultatet:

Kyss mæ
(melodi: "Kiss me" Six pence none the richer)

Kyss mæ, ja kom igjen å gjør det
Kyss mæ, få sjå om du kainn tør det
Kyss mæ, no før det bli mørt
Du tar på sko'on, æ tar på mæ skjørt

Åå, kyss mæ
Få skjekke om du tør det
Forlat mæ
Æ kødde! - itj å gjør det!
Du kainn bare prøv
Det e itj nån plass du kainn jømm dæ
Uansett så vil æ finn dæ
(så kom hit)
Og kyss mæ!

Kyss mæ, mens vi dainse mambo
Æ e itj Cher, og du e ikke Rambo
Vi ska fær, på campingtur te Klett
Du tar med hakke og æ tar med spætt

Åh, kyss mæ!
Få skjekke om du tør det
Forlat mæ
Æ kødde! - itj å gjør det
Sjøl om æ e feit
Og skitten, usympatisk, ækkel,
jevnt over ganske ulækker
(men hei)
kyss mæ!

...tiny dancer in my hand...

2008-11-26T22:35:00.003+01:00

"Blue jean baby, L.A lady, seamstress for the band
Pretty eyed, pirate smile, you'll marry a music man
Ballerina, you must have seen her, dancing in the sand
Now she's in me, always with me, tiny dancer in my hand"

Merkelig nok e det under eksamensperioden man kjæm på all musikken man virkelig elske, alle filman man har lyst til å se, alle motivan man skulla ha malt hvis man hadd tid, og alt det man skulla ha lest. Etter flere uka med sitt inn og les pensum, og i dem siste dagan skikkelig intensivt, blir man rett og slett bevisst på alle dem tingan i livet som virkelig betyr nå. Sånn som musikk og kunst og alt det der. Man tenke også my på alt det man har lyst til å gjør. Reis for eksempel. Nån drømme om Barcelona, enkelte andre om ei strand med masse hjernedøde jenta i stringbikini:p. Personlig kunna æ tenkt mæ en et band, en turbuss med masse utstyr og instrumenta, god musikk og en landevei en plass i statan. Sånn som i "Almost famous".

Men akkurat no ser virkeligheten sånn ut: Innsnødd på Midteggen. Nedlessa i pragmatikk, retorikk, talemål og syntaks. Stuck med en hjemmeeksamen på nynorsk om Sult og Armand V. Tusen ting å gjør før eksamen. "Livet-e-så-trasi-holsning" og masse villt fremmede tyskera, som sikkert e veldig hyggelig, men som ler så høyt som en hel aula til sammen og som e derfor e litt redd, på stua.

Ok, det med at livet-e-så-trasi va kanskje ikke helt sant. Eller det e jo bare for at æ har eksamen da. Men her e en sang som æ har hørt på i det siste, og stakkars "hovedpersonen" i sangteksten (det va itj det at æ dreiv å analysert alt etter et halvår på nordisk) fordi han har det virkelig trasi:

Swallowed in the sea
- coldplay

You cut me down a tree
And brought it back to me
And that's what made me see
Where I was going wrong

You put me on a shelf
And kept me for yourself
I can only blame myself
You can only blame me

And I could write a song
A hundred miles long
Well that's where I belong
And you belong with me

And I could write it down
And spread it all around
Get lost and then get found
Or swallowed in the sea

You put me on a line
And hung me out to dry
And darling, that's when I
Decided to go to sea

You cut me down to size
And opened up my eyes
Made me realize
What I could not see

And I could write a book
The one they'll say that shook
The world and then it took
It took it back from me

And I could write it down
And spread it all around
Get lost and then get found
And you'll come back to me
Not swallowed in the sea

And I could write a song
A hundred miles long
Well that's where I belong
And you belong with me

The streets you're walking on
A thousand houses long
Well, that's where I belong
And you belong with me

Oh, what good is it to live
With nothing left to give
Forget, but not forgive
Not loving all you see

All the streets you're walking on
A thousand houses long
Well, that's where I belong
And you belong with me
Not swallowed in the sea

You belong with me
Not swallowed in the sea
Yeah, you belong with me
Not swallowed in the sea

(takk til Hilde som hadd den sangen her på sin blogg, hadd ikke hørt den før da æ, og no e det en av favorittan mine:)

Natt til søndag 16 november 2008

2008-11-16T01:56:00.002+01:00

Klokka er 01.56 og øynene begynner å svi. Jeg burde ha lagt meg på madrassen på gulvet i lagerrommet for lenge siden, men har bare blitt sittende. Storstua er endelig stille. Det er familieleir på Aglo, og fullt med folk. Sushi spiller her i helga. Det er en utrolig god atmosfære her, undervisningen er kjempebra og folk er helt med på lovsangen.

Men det jeg egentlig skulle si med dette innlegget (bortsett fra å dokumentere at jeg sitter våken klokka to, selv om jeg ikke har brannvakt) var at jeg er så utrolig glad for at jeg har privilegiet å være i et sånt band. Bare det å kunne ha et band er helt fantastisk for meg. Kanskje er det fordi jeg har vokst opp med en far som alltid har spilt i band, og at jeg har hatt musikk rundt meg hele livet, at band-miljø og musikere har en så stor tiltrekkningskraft på meg. Det har alltid fascinert meg hvordan musikere som spiller sammen over lenger tid blir samspilte og hvordan de kommuniserer med hverandre på scene, uten å si et ord, bare med blikk, og små tegn som forutsetter at de alle sitter inne med samme bakgrunnskunnskap om hvordan disse tegnene skal tolkes. Det er imponerende. og det er utrolig gøy å se at dette også skjer i lovsangsbandet. Vi har spilt sammen såpass lenge at alle begynner å bli sikre på hva de gjør. Vi kan tekstene, vi kjenner musikken og vi merker hverandres impulser og DHÅ ledelse på scenen. Det blir bare morsommere og morsommere å lede, når det er sånn.
Og en annen ting er at vi, etter så lang tid sammen, har blitt så godt kjent med hverandre. Jeg er ikke den som har vært lengst med, men likevel begynner det å bli noen år, og etter hvert som vi har blitt kjent med hverandre (både on and off-stage) så har jeg blitt utrolig glad i folkene. Og nå i helga har det gått opp for meg på nytt hvor fantastisk bra jeg synes hver enkelt av dem er. Å spille sammen med dem er noe av det morsomste jeg vet, og jeg gleder meg alltid til øvelse, cellegrupper, og ikke minst til helger som dette her. Så selv om klokka er kvart over to, og jeg har masse jeg burde ha gjort denne helga, så er det ingen steder jeg heller ville vært, enn her på Aglo, for å lede lovsang med resten av gjengen.;)

Kaizers i Bergen

2008-10-26T20:13:00.002+01:00

Selv om det regna både vannrett og lodrett i helga e Bergen en fantastisk fin by. Det va mange koselige kafea, menge spennede butikka og mange kule folk. Dessuten e det der Kaizers Orchestra vart starta! Og det va helt fantastisk å vær konsert med dem i "hjembyen" demmers. Peer Gynt salen i Grieghallen va stappfull, og vi vart nesten klemt ihjel der vi stod to meter fra scenen. Men det va totalt verdt det! Det va en veldig spesiell konsert, som va designa for hard-core-fansen spesielt, og derfor spilt dem masse sanga som egentlig ikke pleie å vær på repertoaret når dem spille live. Blandt dem beste va "Naade", "Dekk bord", "Mr. Kaizers hans Constance og meg" og "Død manns tango". Og dem hadd også et usedvanlig bra sceneshow. Det e merkelig, men det e først når æ står i salen og hoppe og trampe takten med føtter og hender at æ innser kor fan æ egentlig r, og kor mange geniale sanga dem har. Så, ved siden av å si at æ har hatt ei fantastisk helg sammen med Ida, Daniel, Bjørnar og Hans-Arvid (*superkoselig*), vil æ gi en liten tribute til Kaizers ved å siter nån frasa fra mine favorittkaizerssanga:

"Sett deg inn i mine kår/så kanskje du forstår/ at dei aldri vil sleppa meg inn/inn i himmelen din" - "Evig Pint"

"Skatt, kor e du i natt?/kom inn i min drøm min skatt/eg har min dansekjole på/min hals dufter mango, om du hadde vært min mann no/sko me danst, danst, danst/en jævel av en tango"
- " jævel av en tango"

"Du gjer meg din hånd/du kan få alt du ber om/ti laken for alt/fem for pepper og fem for/gje meg salt og peppeeeeeeer!" - "Salt og pepper"

"og er ikkje himlen stort nok kick for deg/ikkje sei eg har sagt dette/sleng ein femmer i karusellen frå Helvete" - "Apokalyps meg"

"og det var vodka kallinka, rullet og kaviar/det var krigen sett gjennom røyk av cigar" - "Mr. Kaizer, hans Constance og meg"

"og eg fant ikkje svar i bånn av eit rødvinsglass/det er ingen som har verken tid eller plass/med meg går det ner/ner til fanden med sjumilssteg" - "Den andre er meg"

"Og me syns det var ingenting, og brukte alt me hadde fått inn/på å få eit punkt på himmelen, som kun var synlig på nettene/og kun på vinterhalvåret, me kjøpte det/ for 5000 kroner delt på to" - "Romantisk salme i F-dur"

"Klapp dine hender, klapp ein siste gong/tramp ditt trebein, på golvet av betong/klokkene ringer, dei ringer dei inn/og kom på mi sie, av di grind" - "Di grind"

Cold hard cash...

2008-10-17T20:05:00.002+02:00

Tenk kor arti det hadd vært hvis du, hver gang du ringt til kontofonen din, faktisk fikk snakk med pengan dine! Du kunna bare ringt dem og sagt "hallo, e dåkker der?" også svart dem: "Jaja, vi e her!" ogsåp, for å finn ut kor my du hadd så måtta du ha spurt; "ja, kor mang e dåkker da?", også sa dem kor mang dem va. Men, mind you, dem kun også lur dæ! Hvis dem for eksempel bare va en, så kun den ene pengen gjør til stemmen sin sånn at du trudd at det va flere enn en der: du: "Ja, kor mang e dåkk da?" pengen: "(med mørk stemme) nja...vi e...(lys stemme) vi e mange! (nordlending) vi e en hel bunch (østlending)...ja i alle fall mer enn en!" også mått du avgjør da om du trudd det du hørt. og dem kun også lur dæ andre veien, og si at dem va få når dem egentlig var mange tusen: du: "ja, e dåkk mang da?" Pengen: "vi e..." (knising og fliring i bakgrunnen) ...hysj da!...ehm, nei det e bære mæ! (latter) hold kjæft baki der da!"
Hadd ikke det vært arti?:) ....det eneste dumme med det da, e at du aldri visst sikkert kor my peng du hadd...

Livet bli itj artier enn du gjør det te sjøl:D

2008-09-19T16:17:00.002+02:00

Her om dagen fikk æ en ide (det skjer forsåvidt ganske ofte at æ får en eller anna form for ide, men den her e skikkelig kul:) Den går ut på at æ, når æ e ferdig med romanprosjektet mitt, ska skriv enda en roman, men den ska vær komisk, og ikke seriøs. Det ska faktisk vær en regelrett komedie, med en samfunnskritisk undertone. Tittelen e ikke helt klar enda da, men dem tre hovedkarakteran har æ allerede dikta opp:
Den ene har den oppfattningen at hele verden er en dusj, og blir meget fornærmet hver gang nån påpeke at det kanskje ikke e helt lovelig og still sæ inni hvilken som helst busk, eller gatehjørne og dusj. Og når han blir beskyldt for å vær blotter og nudist så blir han direkte sint, fordi hele verden e jo en dusj, og da kan han jo, ærlig talt, velge hvor han vil dusje uten at alle skal legge seg oppi det hele tiden.
Den andre har endelig, etter å ha vært coopkunde i fem år, forstått hvorfor coop vil ha ham som kunde. Det er ikke for at han skal være medeier, som det står i reklamen ("coop-litt ditt") men for å kartlegge hva han kjøper, sånn at de vet hva de skal sette opp prisene på og liknende. Han har derfor pønsket ut en måte å lure systemet på. Han skal nå bokføre alt han kjøper på coop, og regulere innkjøpet. Sånn at hvis han har kjøpt mye melk i det siste, så kan han ikke kjøpe mer av det, men må kjøpe noe annet, slik at coop får et feilaktig bilde av hva han handler. På den måten tror de at de lurer ham, mens det egentlig er han som lurer dem. Mener han selv.
Den tredje personen har opphevet begrepet "epleslang" for seg selv. Han mener bestemt at siden epler er noe som vokser ute er det ingen som kan eie dem. Så han spaserer, rett som det er, inn i en vilkårlig hage og tar seg et eple, eller flere, og når folk blir sur så si'n bare: "ka mene du? æ skjønne itj" og tusler frimodig ut av hagen med eplan.

Sammen ska dem her tre redd samfunnet fra en fatal krise! (som æ enda ikke har funne ut ka e)
Nån som vil les boka?:p

Telttur i Albania

2008-08-13T23:15:00.010+02:00

Altså...æ ska gjerne vær den første te å innrøm at æ det første ordet som dukka opp i hjernen min da æ hørt "telt i Albania" va "UUUUDIGG!" Altså, æ like ikke å ligg i telt i Norge engang. Det e klamt, bløtt, ekkelt, mørkt, også e det masse krypdyr uttafor også våkne du midt på natta av at det e dritkaldt eller at luftmadrassen e flat, og om morran e det amazonas inni der, og du kan ikke snu dæ uten at alle andre snur sæ samtidig osv... Også i Abania da! I bushen i Albania! Kooos dæ!

Men til tross for mine fordomma har vi hatt en fantastisk tur i bushen i Albania...i telt. det har vært så my inntrykk og opplevelsa at æ ikke kan legg ut om alt her, men æ kan fortell om nån episoda som gjor turen uforglemmelig for min del:

Episode 1: "Vi har itj nå traffikregla vi..."

True story, dem albaneran som var med oss fra kirka til Dag (albniamisjoneæren som var kontaktpersonen vårres) kjørt som nån tullinga. Ikke bare hadd dem arma og bein ut ruta i 80 km/h, dem susa også gjennom 40-sonen i 130! Og når vi kjørt inni byen fikk æ inntrykk av at det bare va tilfeldig kæm som hadd vikeplikt når og så videre. Oppi fjellan gikk det litt sakter fordi veien vi kjørt på minna mer om steinrøys enn kjørbar vei, men der dreiv vi jo å stappa 15 stk inni en 10 seter i 40 varmegrader da, så det va jo herlig det og!

søndag morgen...i albania

Episode 2: Skyggeskuespill
For det va itj det at vi mått græv do neddi skauen...neida...Greia va at doen i sæ sjøl egentlig va helt grei standar. Den va fint byggd opp med steina som du kun sitt på og en pen liten teltduk rundt. Greia med teltduken va bare at hvis det vart mørkt (som det jo vart om kvelden) mått man ha med sæ ei lommelykt, og hvis man da lyst på presenningen mens man satt på do så vart det skygge, sånn at man kun se alt ka som foregikk fra andre sia. Det va jo bra at doen va plassert sånn at folk som satt ved bålplassen hadd god utsikt da!:)

Utedo?...Utedo.

Episode 3: Ei lita skur...

Vi hadd fint vær helt turen bortsett fra to daga da det regna skikkelig. Det ene va søndagen etter vi hadd komme opp i fjellan og slått leir. Plutselig begynt det å regn og vi mått bare fort oss og rydd alt vi kun fra leiren og få det inni teltan før vi søkt dekning sjøl. Æ, Susanna og Sidsel Marie trøkka oss inni det lille teltet som allerede va gjennombløtt og der satt vi og hørt på tordnet og sang lovsanga. Herlig! Etterhvert begynt det å haggel også.

Vi vart itj nå blaut vi...

Episode 4: "Live e så trasi..."

Stort sett det mest brukte sitatet mellom mæ og Susanna (i tillegg til "hore, dra tilbake til dit du kom fra" på arendal-dialekt). Det kan brukes til absolutt alt:

"Åh, æ sov så dårlig i natt...livet e så trasi"

"Æsj, no har æ akkurat vaska håret også går æ å sett mæ i bålrøyken...ja livet e trasi"

"ånei, horetoppen min e blaut...livet e trasi ass!

"Åh, det e så varmt...livet e så trasi"

"det va itj det at vi ikke ordna senger vårres før det vart mørkt...livet e trasi!

Det morsomme med det e jo at det sitatet her kun ska brukes når livet ikke e trasi og man bare vil ha nå å klag over læll. Fordi livet va aldri skikkelig trasi mens vi va der, vi hadd det veldig bra:)
Æ kunna lagt ut masse, masse mer men det får bli med det her. Vi hadd selvfølgelig også masse bra evangelisering. Vi va i to landsbya hvor vi hadd barnemøta/gatemøta, ba for folk, va på husbesøk og til og med snakka med ordføreren for hele Goloborddistriktet. Vi hadd også masse bra samlinga opp i leiren, der vi sang og delt vitnesbyr og ba for hverandre. Det va fantastisk å se hvordan Gud jobba med oss og gjennom oss mens vi va der. En sånn tur anbefales absolutt:) Her kjæm nån flere bilda:

Tribute til Sabeltanns Skygge

2008-07-13T16:10:00.003+02:00

Dette innlegget e innspirert av da æ og Agnete satt på stua hennes, og venta på at bananpizzan skull bli ferdig og hørt på 90-tallsmusikk, og snakka om Kaptein Sabeltann, som vi av og til gjør. Vi e begge enige om at Kaptein Sabeltann e tøffo og at musikken e veldig bra. Spesielt glad e vi i Langemann! Han e helt fantastisk!:) Finnes det en barsker, tøffer, heiter sjørøver ?(kanskje utenom Jack Sparrow da) Tror ikke det nei. Dessuten e det han som har finest klær, og æ føle (fordi æ VEIT jo ikke) at det e han som held skuta. Står ved roret og gir ordre og sånt, han har så kontroll han! Også syng han dessuten en veldig fin sang når han gjør entre:

Sjå kor kontroll han har! Æ e med i fan-klubben hans!

Ute på åpent hav, er jeg kjent som Sabeltanns Skygge

Rikmenn med gull ombord, kan aldri føle seg trygge

Som sjørøver har jeg min egen stil,

flotte klær og et vennlig smil

Langemann lurer alle, som en ulv i fåreklær

Det gjerlder å rappe penger og gull før de skjønner hvor slu jeg er

Ingen kan stanse meg, når det lukter gull av en kiste

Sabeltann står på dekk, og tror på meg til det siste

Han vet jeg vil være hans beste mann,

Storme frem gjennom ild og vann

Langemann lurer alle som en ulv i fåreklær

Det gjerlder å rappe penger og gull før de skjønner hvor slu jeg er

Nå har jeg gått i land og mitt hjerte dunker og banker

Kanskje jeg finner spor, ved gamle Gabriels anker

Vi kommer tilbake før noen tror

For sjelfen vår vil ha gull ombord

Ting å irritere seg over - hvis man gidder....

2008-06-24T12:27:00.003+02:00

Det va ikke det at æ hadd sommerferie alt for tidlig og ingenting å finn på. Neida! Så derfor laga æ like godt ei liste over ting som e unødvendig irriterende. For at ikke innlegget ska bli for subjektivt (fordi det e jo ingen av dem andre innleggan) så sett æ ikke punktan i rekkefølge, så kan hver enkelt velg ka dem vil ha øverst osv. Ok, her e lista:

- At den ENE rulletrappa ned til kjelleren på Merkur går ned og ikke opp (kæm e det som har lyst til å GÅ opp???)
- At Scorpius e nedlagt (selv om det e ganske leng sia, og dem deala med hasj, så e det ganske irriterende)
- At luka på CD/DVD spilleren står åpen når den e avslått! (det e faktisk toppen av giddaslaushet å ikke trykk på "close" knappen før man slår av.)
- Starten på "You're beautiful" av James Blunt (det høres ut som han har telt sæ inn feil første gangen han si "my life is brilliant" og ikke begynne å syng)
- Trekanta teposa (hallo! det e bare unødvendig!)
- Ord delings feil (det e veldig sjeldent annanas ringer, og stekt okse lever e jo en biologisk sensansjon)
- At USA har en annerledes DVD sone enn oss (det e bare tungvindt)
- At det aldri blir grønt i Prinsenkrysset (uansett om man kjøre eller går)
- Bussprisen
- At det e 10 pølsa i en pakke og bare 8 pølsebrød (så enten må du kjøp for mange pølsebrød eller for mange pølsa, du kan velg)
- Preikena/forelesninga som blir oversatt, når du forstår begge språkan (det blir akkurat som å få det i reprise)
- At det e fotball på tv i stedet for Criminal Minds!
- At Jack faktisk kunna overlevd i "Titanic" hvis Rose bare hadd flytta sæ litt (ærlig talt, det va goood plass på den plankebiten)
- At Prins Erik ikke tar hintet om å kyss Ariel når alle fiskan og fuglan danse rundt båten og syng "kiss the girl" (går det an å vær treig eller?)
-David (bare fordi han masa om å få kom med på lista:p)
- At Isaac Mendez dødd i første sesongen av "Heroes" (ja, det skull jo bare mangle, han va jo en birolle)
- At det ikke står "hvorfor titter du her?" under dem nye appelsinkulikartongan.

Ta hintet!

2008-06-09T23:36:00.004+02:00

Dette blogginlegget handler om (ikke for å nevne navn) da Øystein og Jens Gunnar ikke tok et hint, og dedikeres til Susanna:

Blomstergudstjenesten på Heimdal e akkurat over og vi (den vanlige gjengen) sitt på nån benka og lure på ka vi ska finn på. Plutselig kjæm Susanna bort og forklare at hu mått sitt med en romensk fyr som e på besøk i byen som hu egentlig ikke kjenne så godt, og no lurt han på ka hu skull.
Susanna: "Ja, ska vi fær å bad kanskje? Så kan æ si til han at han bare kan bli med...så kjæm æ mæ sikkert unna med den"
Men neida. Han skull vær med å bad, men han mått hent bila si først på Kattem sånn at han kunna kjør etter nån, for han visst ikke kor Teisendammen va. Problemet va at nån mått bli med han opp og hent bila, så Susanna foreslo at Jens Gunnar og Øystein kunna gjør det da, så kun æ og hu kjør ned på Tempe å hent Per-Steinar som hadd sykla nedover for å slipp å ha med sykkeln til Teisendammen. Men Jens Gunnar bare (tok ikke hintet i det HELE TATT): "Neeei...vi MÅ på Tempe vi, for å hent badetøy" (og æ og Susanna tenkt: ja! fordi dåkker kan jo IKKE be Per-Steinar ta det med, siden han allerede e der).
Men uansett, det vart til at Jens Gunnar og Øystein skull plukk opp Per-Steinar da, siden dem MÅTT på Tempe (nåkka vi seff ikke hadd informert Per-Steinar om) og vi (jentan!) skull bli med han fyren opp og hent bila. Så der va vi, i en litt kjinki situasjon, og venta på han i 20 minutter mens han skifta til badetøy (?) før vi omsider kun kjør. Og da ringe jo Per-Steinar (for han va jo også en del av offeret her) og bare: "Ehm....kor e dåkker?" "Hehe, nei, Jens Gunnar hente dæ fordi vi måtta bli med han fyren, du kan bare ring å spør kor han e...åja, e telefonen din i sekken som vi har? hehe, jaja." Og Jens Gunnar og dem skull jo selvfølgelig innom ALLE i bila for å hent badetøy (for dem kun jo ikke lån til hverandre) og det tok jo litt tid. Så da vi va på Teisendammen va jo ikke dem der. Så æ ringt Jens Gunnar:
Sanna: "Hei, kor e dåkker?"
JG: "Vi e rett rundt hjørnet ja"
Sanna: "Åja, kor da?"
JG: "Nei det...ja, vi kjæm snart"
Sanna: "Ja, kor snart da, æ høre ikke nå bildur assa!"
JG: "Nei, men vi e der veldig snart ja..."
Sanna: "Dåkker e på Tempe dåkker!"
JG: "Ja, vi kjøre fra Tempe no!"
Sanna: "HADEBRA!"
Og så hoppa vi uti. Nåkka som forsåvidt heller ikke va så lurt, ettersom vi ikke hadd nån håndduka før resten av gjengen kom. ! Det va jo litt komisk også, siden vi va der og irritert oss over kor treig det går an å vær, mens dem bare "LØLØLØ" neppå Tempe. Vi vart i alle fall enig om at dem skull få hør det!

To innlegg i en post...

2008-05-13T11:02:00.002+02:00

Californication

"Space may be the final frontier, but it's made in a Hollywood basement
And Cobain can't you hear the spirits singing songs from station to station
And Aleron's not far away it's californication"

"Hello...I just arrived in my fantastic boat!" (Snabb Grabbar) og "This isn't where I parked my car" (Eurotrip) var to av replikkene som gikk igjen da Danvik Folkehøgskole satte kursen for Los Angeles/San Fransisco, California, for å tilbringe to uker med fullt program der nede. Og det er vel kanskje den beste turen jeg har deltatt på! Her kommer et lite referat (selv om det nesten ikke går an å beskrive i ord):

For det første: Vi bodde midt i Hollywood, med five minutes walk from Walk of Fame, noe som gjorde at vi tilbrakte hver kveld/natt med å gå rundt og se på forskjellige butikker og alle de merkelige menneskene som gikk rundt der. Det ble mye Virgin Mega Store ("nei, seriøst! Æ KAN ikke gå inn på Virgin igjen, æ kjæm til å bli helt blakk ... nei, æ mene det, det-aaaah, ok da!") og Starbucks ("Kor e Starbucks? Æ vil ha kaffe! Seriøst, æ så en Starbucks her i går") og mye "kor ska vi spis da?" "samma for mæ" "jamen, samma for mæ og". Men det var kjempearti og vi fikk sett mye av kulturen bare ved å gå rundt på den måten:)
På dagtid hadde vi fullt program. Vi møtte masse folk, bland annet director of Ameriocan Idol, Ron De Shay, actresses Sean Young og Kelly Hu og special effect designer Mathias Frodin. Etter disse forelesningene (som startet klokka 10.oo) dro vi på stranden (Redondo Beach, Santa Monica og Laguna Beach) eller på shopping/sigtseeing (Melerose, Beverly Hills, Sunset Boulevard). Vi var også publikum på Jay Leno show, hvor Arnold Szwartsneger (aner ikke hvordan det staves) var gjest. Det var skikkelig gøy å se han "live", han hadde masse selvironi og mobbet måten han selv snakket på, og han virket som en trivelig fyr faktisk. Søndag var vi i West Angeles Cathedral på morningservice klokken 08.00. Og kirka var stappfull av bare african americans som sprang rundt og ropte og skrek under lovsangen. Det var herlig! Etterpå dro vi til Den norske sjømannskirken i San Pedro hvor Big Bang kom og spilte konsert for oss. Jeg tror aldri jeg har vært så glad på en konsert som da jeg hørte introen på "Welcome to the mountain"! (jo ... kanskje når Jan Ove stiller seg på oljefatet sitt på Kaizerskonsert da *HEIT*)
Vi besøkte også Universal Studios og Alcatraz, pluss at vi tok cablecar i San Fransisco. Og selvfølgelig, da vi var enige om å ikke bruke mer penger i San Fransisco, hvilken butikk er det ikke som lyser opp framfor oss: Virgin! Dette var situasjonen:
Sanna og Hans-Arvid går bortover gata og snakker om hvor mye de har kjøpt, og at de i alle fall ikke skal på Virgin i dag. Plutselig ser de Virgin rett framfor seg:
Hans-Arvid: "Ånei...ser du hvor vi er på vei?" (med jæren-dialekt)
Sanna: "Ååå...nei..."
Hans-Arvid: "Ok, vi later som om den ikke er her."
Sanna: "Ja!"
Hans-Arvid: "Oi...det var synd de ikke hadde Virgin i San Fransico"
Sanna: "Ja, huff, det va dårligt!...ska vi finn et supermarket heller da?"
*Tiden går. Sanna og Hans-Arvid kommer ut fra supermarkede*
Hans-Arvid: "Ok, det er et kvarter til vi skal møte de andre...hva vil du gjøre?"
Sanna: "Ok, helt seriøst, ska vi gå ¨på Virgin?"
Hans-Arvid: "...ok.."
(hva skjedde med skrifttypen min?) Sånn ja! Nei, det var så mange opplevelser at det ikke går an å beskrive i en post. Men kanskje har jeg klart å gi et lite inntrykk av hvordan det var. Jeg måtte forresten kjøpe meg ny bag (sett baggen fra deg) for å få med meg alt jeg hadde kjøpt hjem. Her er mine beste kjøp: grønne og sorte converse, 1 kg Skittles til 5 $, Baywatch på dvd-box (!), "Would you rather-bok", Rosebudsalve, oreoglassert eple, pink floyd veske og Red Hot Chili Peppers-t-skjorte! Hurra for en fantastisk tur!

That's what friends are for!

Så til den helt grusomme delen av innlegget: Avsluttningen. Det er seriøst det verste jeg har vært med på (kanskje bortsett fra da enkelte folk dro til Afrika). Vi fikk ikke så god tid til å gjøre alt vi ville gjøre den siste uka heller, alt gikk så fort, og det gikk ikke opp for oss at vi skulle dra før lørdagen da alle koffertene var pakket og rommene låst. Jeg var mye opptatt med elevrådsmøte (cirka hver dag) fordi det var vi som hadde ansvar for avsluttningen for elevene på fredag. Det var stress, men vi har gjort det såpass mange ganger før (Halloween, Nyttårsball, 60-tallsparty) at vi vet hvordan det blir. I tillegg hadde forfatterklassen lansering av antologien, "Man kan ikke se skogen når den er tom for trær" og jeg og Tina skulle skrive sang, pluss at vi måtte pakke og kjøpe gave til lærerne og blablabla... Men det ble en kjempefin avsluttning med mordomme innslag, mimringer og film. Det var avsluttningen på lørdag med alle foreldrene som var det verste. På slutten sto alle elevene i ring og holdt hverandre i hendene mens vi sang "That's what friends are for" og alle grein. Etterpå skulle alle si hadet og det var i alle fall grusomt. Det verste er faktisk å si hadet til folk du har hengt med, men som du ikke kommer til å møte så ofte. Det var et par stykker jeg hadde grudd meg skikkelig til å si hadet til, og akkurat som jeg tenkte ble det helt forferdelig. Klarte ikke å se på dem engang før tårene begynte å renne.
Men, jeg kom meg avgårde, og man må jo (desverre) videre. Men det skulle seriøst vært rehab for folk som har gått på folkehøgskole, sånn at de var forberedt på å komme ut i verden igjen. I alle fall, jeg har hatt et kjempefint år med masse opplevelser, vennskap og internhumor og jeg ville ikke byttet det for noe annet. Anbefales!

PS. Bilder og kommentarer fra Danvik kommer senere, når jeg har fått sortert litt i arkivet:)

Man kan ikke se skogen når den er tom for trær

2008-04-12T12:52:00.002+02:00

Nå sitter jeg her, en lørdag formiddag, på redaksjonsrommet på Danvik Folkehøgskole. Det er stille rundt meg, de fleste av elevene har dratt hjem til helgen for å hente ting de skal ha med seg til USA på torsdag. Ute snør det, men i Los Angeles skal det visst være 29 grader og strålende sol. California here we comes! Men det er enda noen stressfulle dager igjen til vi drar, og nå sitter vi å jobber med antologien til forfatterklassen, som er sluttprosjektet vårt. Hvem var det som sa at å gå på folkehøgskole var et friår? Da må jeg bare si; det er hva du gjør det til! I de siste to ukene har jeg sagt i fra meg alt sosialt liv og jobbet fra morgen til kveld. De to tekstene jeg omsider valgte ut har vært ørten ganger i korrektur, jeg har lest igjennom, forrandret, strøket og vært til veiledning, og nå er jeg så lei at jeg ikke klarer å tenke på dem en gang. I tillegg har jeg tatt på meg redaktøransvaret sammen med Ingrid og det ble jo litt ekstra arbeid der også. *streeeeess*
Men det har vært mest gøy da, vi har sittet så mye foran pcene og jobbet med egene og hverandres tekster at vi har blitt litt forstyrra alle sammen. Dette har resultert i masse internspøker, kaffedrikking, imitering av glassmaneter på speed og annen dårlig humor. Hurra! Men vi kommer oss i mål, på mandag går den i trykken og da kommer vi til å ha en sinnsykt bra tekstsamling å vise fram!

Og ja, en ting til! På torsdag var vi på Romerike Folkehøgskole for å se forestillingen "Punktum?". Vi har nemlig gjort et samarbeidsprosjekt med dem hvor vi skrev teatermanus og de oppførte dem. Jeg sendte dem to enaktere: "En lang natt uansett" og "Stillheten etterpå", og gjett om jeg var nervøs! Tenk om de hadde forandret på teksten min, eller at karakterene ikke passet... Men det var så morsomt å se. Selvfølgelig hadde de tolket teksten, men det var nesten til det bedre. Særlig i "Stillheten etterpå" var jeg imponert over karakterene og hvor godt de spilte, jeg trodde virkelig på dem! Og jeg fikk sympati med dem og jeg tenkte "så genialt! Hvordan kommer de på det?" Men så var det jo jeg som hadde skrevet det kom jeg på! Haha! Nei, det var en helt fantastisk opplevelse, kan ikke beskrives.

Og nå er det bare to uker igjen av skoleåret, minus de ukene vi skal til USA da. Vi drar 8som sagt) på torsdag. Da skal vi dra fra oslo halv syv om morgenen og mellomlande i Amsterdam før vi kommer til Hollywood, Los Angeles hvor vi skal bo i halvannen uke. Det blir besøk på Warner Bros. Hollywoodparken, Universal Studios og Venice Beach (!) før vi drar videre til San Fransisco hvor vi blandt annet skal til Alcatraz. Det blir bra! Men jeg gleder meg også til å komme hjem i mai og treffe venner og familie igjen.

Ånei! Jeg har skrevet et helt seriøst blogginnlegg...det kan vi ikke ha noe av... ok, hadd du enten villa, hver gang du skulla ha kjørt bil ha kjørt på den samme personen, bare at han aldri sa i fra, så han alltid va dritsur på dæ siden du hadd kjørt på'n og du skjønt ikke koffor? Eller hadd du villa hatt en person som alltid påstod at du hadd kjørt på'n, selv om du ikke hadd det?

Hurra for "dårlig" humor!!

2008-03-25T16:18:00.002+01:00

Først en kommentar til Agnete: Hurra! Det e faktisk flere enn bare oss som hell på å flire sæ ihjel av "Hadd du enten..."! Susanna sa nettopp til mæ at hu pleie å les det og synes det e veldig morsomt. Vi har en fan!!!

Og så til hovedinnlegget: Ka skulla verden vært uten dårlig humor? Eller egentlig blir det feil å kall det dårlig humor også, la oss bare si enkel humor, som feks "Hadd du enten..." (og her må æ bare legg inn en parantes om at dem som har gått glipp av "Hadd du enten..." dem e uheldig!) Det si æ bare: Du får ikke mer moro enn du lager sjøl! Så, hvis du befinn dæ i en ikke spesielt arti situasjon e det bare å finn på nåkka som kan bli arti. Trur kanskje det va der "Hadd du enten" starta. Det e merkelig nok bare å bruk litt fantasi, så blir det meste morsomt. For eksempel har æ og Agnete akkurat funnet opp en ny karakter som hete Brynhild eller nå sånt (æ huske ikke, men det va et veldig stygt navn) som bor helt alein og hate folk og hate kunnskap. Hu mene at alt hu treng e det hu lært på barneskolen. Hu kan gangetabellen også har a ett leksikon som hu kan utenatt, hu nekte å lær nå mer. Det her fant vi på en dag vi satt på rommet mitt og halvveis kjeda oss og vi flira så vi skreik:)
Ellers så e det faktisk en god del humor i hverdagen hvis man ser sæ litt rundt. Feks e det veldig artig når det står "Ingen utgang" på ei dør. "Altså, det e jo en utgang selv om det kanskje ikke e lov til å bruk den. Neida, vi bare lurt dæ, det e ikke nå dør her!" - sitat Agnete. Eller, e det nån som har prøvd å snudd en kulikartong på hodet? Der står det nemlig: "Hvorfor titter du her?" Det e jo helt fantstisk! Hurra for enkel humor!:) (og usakelige blogginnlegg)

JA TIL ALT!

2008-02-16T20:41:00.003+01:00

Da e det på tide med en liten oppdatering på bloggen ser æ, og den her gangen har æ analysert mæ sjøl litt (igjen) og har funne ut en ting som æ no ska del dem som læs bloggen framdeles:
Æ har nemlig funne ut at æ har et syndrom som går ut på at æ si "ja" til nesten alt æ blir spurt om. Det e helt sant. For eksempel:

random person: "Sanna, kan ikke du hjelp til å planlegg..."
Sanna: "Ehm...ja det kan æ sikkert..."
random person: "Sanna, har ikke du lyst til å ta på dæ ansvaret for..."
Sanna: "Ja, det kan æ godt..."
random person: "Sanna, blir du med og..."
Sanna: "Ja, klart det!"

Seriøst, det e helt villt og det ende alltid med at æ dobbelbooke et eller anna og alltid har full timeplan. Det e forsåvidt ikke nå gæli i det siden æ like å ha ting å gjør, men det kunna jo vært en ide å øvd sæ litt på å avslå nån gang også. Fordi nån gang si æ ja til de merkeligste ting og så tenke æ: koffor vart æ med på det her?
Æ har funne ut at det e spesielt enkelt å få mæ med på kino. Sikkert fordi æ ser det sosiale i å dra på kino, og da e det ikke så viktig kordan film vi ser. Derfor e æ med på ka som helst og det ende med at æ har sett utrolig mange filma som æ i utgangspunktet ikke har valgt selv. For eksempel: "Sanna, blir du med på kino?" "Ja, det kan æ sikkert...ka ska vi se?" "300" (tenker: koffor i all verden ska æ se 300??) "Ja, ok!" Det e så typisk mæ! Seinest i går vart æ med på en film æ ikke ant ka handla om..hadd ikke hørt om den engang, men den va ganske bra da. Så, for anledningen har æ laga ei liste over dem gangan æ har vært på kino, eller bare sett film hjem til nån uten at æ va så veldig interessert , bare fordi æ ikke kan kunsten å si nei:

"Troya"
"House of wax"
"300" (??)
"Transformers" (??)
"Zodiac"
"Blood diamond"
"Simpson the movie"
"I am legend"
"The holiday"
"There will be blood"
"In the bedroom"
"Catch a fire"
"Grizzlyman"
"Lucky number slevin"
"Bondock Saints"
"Scary movie"
"Crossroads"
"Eragon"
"Cars"
"Die hard"

Osv,osv. Men, mange av dem filman va jo skikkelig bra, så det kjæm jo av og til nå godt ut av det også. Så mitt livsmotto bør antakeligvis vær: JA TIL ALT:)

"Akkurat som krigen...bare omvendt."

2008-01-04T12:47:00.000+01:00

Dette var Agnetes svar da jeg, mens vi stod på Utsikten på Byåsen og så på alle rakettene over Trondheim, prøvde å forklare den helt speseille stemningen jeg pleier å få ved midnatt på nyttårsaften. Som jeg sa i fjor også da jeg blogget om nyttårsaften så har jeg ikke noe spesielt godt forhold til denne dagen. Det er masse styr og mas bare for et nytt år. Tida går jo videre uansett, vi kan ikke gjøre noe med det. Men når klokka blir sånn litt før tolv og det begynner å toppe seg med fyrverkeri er det likevel veldig fint. Og dette (altså sitaten i overskrifta) tror jeg må være den beste definisjonen av nyttårsaften jeg noen gang har hørt. Akkurat som krigen, bare omvendt. Det er jo sant; det smeller overalt, folk blir litt skremt, skvetter kanskje, søker dektning, akkurat som i krigen. Men så veit vi jo at det bare er fyrverkeri, så da blir det jo positivt at det smeller likevel. Faktisk følte vi, der vi stod, at vi fikk et aldri så lite innblikk i krigen, og hvordan det var da, og vi ble enige om at selv om krigen sikkert hadde sine baksider så var det i alle fall litt stemning!

Men nok om krig og nyttårsaften. Synes jeg må fortelle litt om mine planer for året også: Her en dag (eller egentlig mer natt) da Susanna, Jens Gunnar, Olav og jeg satt hjemme hos Olav og drakk te etter å ha sett "A beautiful mind" begynte vi å snakke om liv rommet og kornsirkler og sånt. Olav og Jens Gunnar sa at de hadde sett et klipp på youtube om noen folk som hadde som "hobby" å lage kornsirkler. Og det var da Susanna og jeg innså at dette måtte bare prøves ut. Så nå har vi tenkt å bruke vårhalvåret på å planlegge/øve oss på å lage store kornsirkler ute på åkeren. For at ingen skal se at det er noen der har vi tenkt å fly inn med helikopter, sånn at vi lander midt i sirkelen så det ikke blir så masse fotspor og sånt rundt omkring. Dessuten skal vi (selvfølgelig) få noen til å sy kondomdrakter med samme trykk som det er på Bibelen (den utgaven med korn og marihøne) slik at vi har litt kamuflasje, også må vi få en proff ansiktsmaler til å male korn i ansiktet vårt. Men ellers skulle det gå greit. Faktisk har jeg også tenkt å øve meg litt i snøen i vinter , lage snøsirkler med batteridrevet hårføner. Lurt ja? Kjempeplan! Så hvis noen ser noen mystiske mønster i kornet like ved der de bor neste høst så er det mest sansynlig meg og Susanna som har blitt skikkelig gode! (Men pass på, det kan jo være en bitterliten sjanse for at det er en alien også...)

Bare sånn læll...

2007-12-02T22:44:00.000+01:00

Syntes bare det var på tide med et lite blogginlegg siden det no e desember og æ e i julestemning! (Og sånn at Agnete kan få nå nytt å kommenter på:)

Ja, som vanlig har æ jo egentlig ingenting å blogge om, men æ kan jo alltids fortell at æ har vært en tur i Trondheim i helga og feira 1. desember der med (DAHLS ikke Aas) julebrus og pepperkaka med venner og familie. Kjempekoselig, gleder mæ til å kom hjem på juleferie!

Ellers går alt bra i Drammen, det begynne å bli litt julestemning i gatan der også og vi har begynt med juleverksted og sånt på skolen. No ska vi ha to uka med prosjekt hvor undertegnede ska produser 10-15 sia med noveller...lykke til. Har skreve ei og ei kvart da så det ska vel forhåpentligvis gå greit. No har æ forresten akkurat sett "Love Actually", verdens fineste julefilm, blir rørt hver gang!

Men ok, siden æ ikke har nå mer og skriv (jada, så interessant e livet mitt for tia...eller æ trur kanskje heller det e det at det skjer så my at æ ikke veit ka æ ska skriv om) så avslutte æ med en liten hilsen til Agnete:

"don't rely on everything I saw...it's just that I have not been wrong before"

"GIVE ME MY COLORCOAT, MT AMAZING COLORCOAT!!!"

Løsningen på ostekakemysteriet i Uppsala

2007-10-27T22:19:00.000+02:00

Dette innlegget er dedikert til: Ida, Susanna, Jens Gunnar, John Sverre, Nicolai, Debora, Torgrim, David, Per-Steinar og meg selv:)

Som alle vi som var i på Europakonferensen i Uppsala i sommer (og kanskje noen andre som ble fortalt om det seinere) husker var det svært vanskelig for oss nordmenn å bestille ostekake i cafeteltet. Svenskene forstod nemlig ikke hva vi mente og svarte flere ganger at de ikke hadde ostekake på menyen. Først da vi brukte ordet "chesecake" fikk vi det vi skulle ha. Derfor ble vi gående å lure på hvorfor svenskene brukte det engelske ordet. Vel, nå har jeg funnet svaret! Det har seg nemlig slik at det er en stipendiat på skolen som kommer fra Sverige. han heter Fredrik, og da vi satt å så på film her en dag kom jeg på at jeg kunne spørre ham om hvorfor svenskene ikke forstod bestillingene våre i sommer.Jeg fortalte ham historien og da jeg kom til den delen hvor svensken påstod at de ikke hadde ostekake utbrøt han:
"Åh! neineinei, stor misforståelse!"
Så forklarte han at i Sverige så er ostekake en slags tykk pannekake som blir laget med egg og smør og som dermed blir mer en middagsrett. Altså var svenskene bak disken i cafeteltet helt ærlige da de påstod at de ikke solgte ostekake der. Chesecake derimot, som det svenske ordet for vår ostekake kunne de servere. Eureka! Så slapp vi å lure mer på det:)

You think you know somebody...

2007-10-22T20:05:00.000+02:00

Jaja...nok en gang må æ del min dype, dype skuffelse over den norske befolkning og demmers mangel på disiplin når det gjeld å hold sæ unna julemarsipan, julebrus og andre julegreier som butikkan får ut allerede i oktober. Og akkurat som i fjor ("Forrådt" het innlegget, hvis nån huske det?) må æ si at æ e SPESIELT SKUFFA over samtlige familiemedlemma, som altså allerede har satt til livs både to og tre boksa med pepperkaka! Makan! You think you know somebody...
Men her har dem altså, atter en gang, gått bak min rygg. Og det ska dem bare vit; æ skamme mæ på demmers vegne. Når det e sagt ska æ innrøm at også æ har vært i butikken og kjøpt en pakke med julemarsipanpølsa, men det va ikke til mæ, det va en gave til en av dem prinsippløse kompisan mine, og bare så det e sagt: Æ SKJÆMTES da æ skull betal den, og følt mæ som en sviker! So this one goes out to everybody who's not sharing my opinion! Shame on you! Og bare husk: Æ veit kor dåkker bor! Muahahahahahahahaha!:)

"Hello, is it me you're looking for?"

2007-10-04T11:23:00.000+02:00

Ja, no føle æ at det har vært litt for mange "det-her-skjer-i-livet-mitt-innlegg" på rad, (og det blir fort litt kjedelig) så her kjæm et etterlengta (fra mi sie i alle fall) kjempeseriøst innlegg av typen "forrådt" og "gi mannen en hovedrolle".

Det æ har tenkt å ta opp no nemlig, e et problem som æ har gått å irritert mæ over ei god stund, og æ regne med at mange e enig med mæ (bare at dem kanskje ikke har tenkt over det). Ok: det e jo sånn at av og til så miste man ting, eller rote dem bort (enkelte vil påstå at dem ikke har rota bort det men "forlagt" det. Spør du mæ så e "forlagt" bare et penere uttrykk for "rota bort". Har du lagt en ting på en så lur plass at du ikke finn det igjen så e det jo bort, og da har du rota det bort) og veldig ofte e det viktige ting som nøkla, busskort, mobil eller lommebok som forsvinn, og ofte når man har skikkelig dårlig tid. Det som e så bra da, hvis det e telefonen som e bort så kan man bare ring sæ sjøl, og hør kor den e. Veldig effektivt og lettvindt! Men koffor går det ikke an å ring til busskortet eller lommeboka? Det hadd vært så greit. Ikke at dem hadd trengt å svart, men bare gitt en liten lyd fra sæ, sånn som telefonen. Hvis æ hadd vært oppfinner hadd æ skulla funne opp en liten chip eller sensor som man kun feste på alt man hadd lyst til å ring. Da hadd det gått my forter å finn ting, og verden hadd blitt et bedre sted å lev i...trur no æ da:)

Drammen

2007-08-28T18:21:00.000+02:00

Ok, liten rapport fra min nye tilærelse her på Danvik Folkehøyskole i Drammen:

Skolen er kjempefin, og ligger vegg i vegg med Marienlyst stadion og bare 15 minutters gårut unna sentrum. Jeg og min romkamerat (som er ei veldig hyggelig jente fra Asker) har rom 311 i tredje etage og vinduet vårt vender rett mot sentrum, så vi har kjempefin utsikt om kvelden når lysene i byen blinker (det er faktisk ganske luksus for meg som er vandt til å stirre rett i veggen til naboen). Ellers er undervisningen, den vi har kommet i gang med i alle fall, veldig bra. Jeg har linjefag med forfatterklassen tre dager i uka og ellers blir det musikal, volleyball og låtskriving som valgfag:) har truffet masse morsomme folk her, men det er litt vanskelig å prøve å bli kjent med så mange på en gang. Sosialt er det i alle fall, om man selv legger opp til det. i går spilte vi Fantasi i over to timer, og før i uka har vi hatt vannrugby i svømmehallen og kubb ute på gårdsplassen. Veldig gøy! Fordi vi er en medieskole får vi også mye tilbud om å dra inn til Oslo for å være publikum på diverse show. Torsdag var vi i nrk og var med på "Kvitt eller dobelt" og neste mandag er det "Pokerfjes". Mye morsomt som skjer framover altså.

Ellers er det mest folk fra oslotraktene her, og jeg blir mobbet for dialekten min:p her en dag var det to gutter som fikk sjokk da de hørte at det var mulig å si "ei æppel" i trøndelag. og ord som "taislat", "farskat" og "arti" har de nesten aldri hørt om før, for ikke å snakke om "shø" på slutten av hver setning. Jaja, med andre ords står alt bra til her, selv om jeg gleder meg til å komme hjem til høstferien:)

PS. Agnete, hvis (eller bør heller si NÅR) du les det her: Æ har lært romkameraten min "hadd du enten..."Hu tok det faktisk med engang, selv om alternativan e mer realistisk enn ka når du og æ driv på!

Tribute

2007-08-15T14:26:00.000+02:00

Nå skal jeg ikke snakke for alle andre, men njeg vil si at jeg synes at blogg er en genial oppfinnelse. Det er på en måte en blanding av en slags dagbok, og en personlig nettavis samtidlig som det er et forum hvor folk kan kommentere og diskutere. Derfor lager jeg nå en liten post hvor jeg uttrykker min takknemlighet ovenfor oppfinnelsen blogg, som jeg er veldig glad i. (Og jeg tror jeg kommer til å blogge til den bitre enden, og oppfordrer andre til å gjøre det samme)

I denne forbindelse vil jeg også uttrykke min takknemlighet over folk som er inne og besøker bloggen min, og kommenterer. Veldig hyggelig:) Og selv om det er flere innom vil jeg gi en spesiel tribut til den personen som har vært den ivrigste kommentatoren på min blogg i det siste:

AGNETE:)

For å gjøre seg fortjent til denne tributen har hun:

- vist stor interesse for bloggen

- Kommentert ivrig på samtlige innlegg (selv de hun ikke hadde peiling hva handlet om)

- Innspirert bloggeren (altså) meg til å blogge enkelte innlegg (og selvfølgelig kommentert ivrig etterpå)

Håper dette vil fortsette. Takk for bra innsats:)

Hur bra som helst-volum 2 (Jens Gunnar)

2007-07-31T20:03:00.000+02:00

Siden æ e en inkompetent datahater som ikke engang klare å rediger blogginnlegget mitt for å ta med enda et bilde så lage æ like godt en ny post. Her er noen bilda av Jens Gunnar sin dobbeltgjenger. Vel og merke likna han bare på en viss avstand, men da va dem sannelig lik. Det e verdt å merk sæ at det e Jens Gunnar selv som har tatt bildan:

John Sverre under et møte: "Sjå! Jens Gunnar filme!"

Se på det utrykket da!:) *likne*

Hur bra som helst!

2007-07-30T10:13:00.000+02:00

Det er vel et dekkende ord for Europakonferensen i Uppsala:)

Æ va der for første gang i år og selv om æ hadd venta mæ at det var stort så gikk det over all forventning. Vi på tre møta hver dag (bortsett fra en dag vi dro til Stockholm, og en dag morgenmøtet var så kjedelig at vi ikke gidda å dra på ettermiddagsmøtet) og det var kjempeherlig. Hele Livets ord var fyllt opp med folk som lovprist Gud av hele sitt hjerte og sjel og alt det der. Folk dansa, sang i tunga, løfta hendern og hoppa opp og ned så hele galleriet rista (hehe...det va litt skummelt). Men uansett det va herlig og se. Dessuten var det kjempemange gode budskap å hør. Blandt predikantan va Ulf Ekman, Kong Hee, Mark Conner og Charles Whitehead. Underbart! Det va også lovsangskonsert med Reuben Morgan og bande hannes (han hadd med sæ en utrolig stilig gitarist som det va helt umulig å ta bilde av siden han aldri kun stå i ro. Argh!) Vi så et dramastykke som het "Låt oss aldri glømma" og handla om jødan under andre verdenskrig. Det va en gutt der som spilt en ex-ss-soldat og han va SÅ flink. En gang under stykket reist han sæ fra plassen, sin som va bak et bord, og fremført en monolog som va til å begynn å grin av. Æ bøye mæ i støvet, gutten var dritgod!

Sånn ellers så fikk vi opplev ganske my bra. Vi dro inn til Stockholm og shoppa (trur guttan brukt mer peng enn oss) og vi dro på en kjempebra sjokoladebutikk. Dessuten a det en bilbrann rett utafor blokka vi bodd i, og vi fikk anledning til å se en elg da vi va på vei hjem (takket være Debora som rope "Sjå elgen!" når alle andre ligg å søv i baksetet. Kjempebra:)

Vi opplevd også at svenskan ikke forstår norsk. Et ord dem hadd spesielt problem med va samensettningen av ost og kake. Vi kom til kafeen utenfor Livets ord og sa:

"En ostekake"

"Hva?"

"En ostekake"

"ehm...nej, det har vi inte"

"Cheescake?"

"a-ha du, cheescake, ja det har vi"

Og det va jo minst en av oss innom der hver dag for å kjøp ostekake og dem tok det aldri altså. Det va helt snålt for vi forstår jo dem kjempebra. Det eneste ordet vi ikke hadd peiling på va "ljuvlig" (???). Dem brukt det hele tida og æ trur det e et adjektiv som betyr nå somt som "herlig" eller "skjønt". Men kæm veit...Dem brukt også uttrykket "hur bra som helst" til absolutt alt. Først lurt vi litt, men fant etter hvert ut at det mått bety nå sånt som "så bra som bare det". Svensk e et arti speåk altså. En anna typisk kjennetegn på møtan va at kolektprekenen va hur lang som helst, og at dem (eller særlig Ulf Ekman) hadd en tendens te å si :"åh, jag bare kjenner at om du er her i kveld så skal du bara lyfte dina hender og....jag kjenner at ....halleluja, pris Gud...jag bare kjenner at du ska øvergje alt til honnom...hallejula..åh..." Og hvis dem ikke hadd nå spesielt å si så sa dem: "åh...jag bare kjenner at...åh!" Nei det va herlig (og ganske komisk) å hør på.

Så vi har hatt en hur bra som helst tur, i følge mæ, og æ anbefale alle som ikke har vært der til å dra neste år eller på nyttårskonferensen. Her e nån bilda fra turen:

Ida og æ på McDonnals i Søderhamn.

Nattmøte med Joackim Lundquist.

Gruppebilde foran slottet i Stockholm.

Busted! Samtlige av guttan i kø på Topman.

Bilbrann i Gottsunda. Skal si æ va litt nervøs ja..

Rommet til Ida, Susanna, Debora og mæ.

Det beste va at ingen brydd sæ om at det så ut

som et bombeatentat!

Siste kvelden spist vi pizza på Istambul.

En liten rapport fra sommerferien min..

2007-07-09T16:04:00.000+02:00

Hitra og Harry Potter

Fredag ettermiddag bar det utover til Anderskog på Hitra, verdens vakreste øy. Det mener jeg faktisk. Hitra er den fineste plassen i hele verden (selv om jeg ikke har vært overalt da). Tingen er at Hitra har alt; skog, jorder, buskas, svaberg, fjell bekker, små koselige hus og ikke minst havet. Særlig når solen skinner er det vakkert. Som vanlig gikk jeg mine ensomme turer langs havet og så på bølgene som kastet seg opp etter steinene i fjæra. Jeg pleier å late som om jeg har shipwrecked! Da blir det mye mosommere å gå på tur:)

Men det ble også noen timer inne i hytta og da hadde jeg nok å henge fingrene i. For noen dager siden fikk jeg nemlig et aldri så lite panikkanfall da jeg fant ut at "Harry Potter og føniksordenen" kommer på kino 13.juli og at jeg ikke hadde startet på boka. Panikk!!! Så nå driver jeg å stormleser den for å prøve å rekke det til ikke så veldig lenge etter premieren. Jeg er kommet til side 100 av litt over 800...jadajada..

Men, uansett, her er noen bilder fra verdens vakreste øy:

Hadd du enten...

2007-06-30T23:04:00.000+02:00

Verdens mest geniale lek! Opphavet er ukjent, men det er grunn til å tro at leken oppstod blandt dekadent skoleungdom som ville få tiden til å gå fortere i timene. Leken går ut på følgende: Man gir motspilleren to alternativ ved å spørre "Hadd du enten (...) eller (...)" Poenget er at begge alternativene skal være så sprø at det ikke er mulig å velge. Leken er ekstremt underholdende, men hjelper også folk til å innse at valgene man står ovenfor i det virkelige livet ikke er så ille.

Altså det va sånn Agnete og æ vart sittende i hamocken på plattingen på byåsen i to tima og le så hele nabolaget hørt det. Det ene påfunnet toppa det andre, og etter hold på tok det helt av. Desverre trur æ den nye naboen satt ut på verandaen over og hørt på. Han kikka litt rart på oss da han gikk ut for å si det sånn. Æ huske ikke alt vi sa, men her er noen eksempler:

Agnete: "Ok...hadd du enten villa, på et kjempefint cocktailparty, dratt fram en fresbee og ropt "kæm vil værme?!" ELLER hadd du villa klipt av alle bussjåføra i Trondheim barten?"

Sanna: "Okok...hadd du enten villa, hver gang du hørt en Les mis-sang insistert på at det va Ozzy Osbourne, ELLER hadd du villa kledd dæ ut som Ozzy og framført hele Les mis på Nordre alein?"

Agnete: "Hadd du enten villa servert rabarbragrøt uten sukker til alle gjestan som kom på besøk, ELLER hadd du villa, uten å si det, antatt at dem skulla hatt med mat, og derfor sotte fram alt du tilfeldigvis hadd i skapet?"

Sanna: "Men hadd du enten villa ha, under en kjempviktig konsert med koret på folkehøyskolen, ha ødelagt opptredenen ved å slå hjul foran koret i svart trikot ELLER ha sneke dæ inn på dobbeltrommet til den kjekkeste gutten på skolen, helt ei bøtte kaldvann over han og så framført "På loven sitter nissen " iført en trang rød julenissekjole?"

Agnete: "Hadd du enten villa ha kjøpt alt harry-potter utstyret dem har i filmen, og gått rundt å snakka engelsk og lata som du gikk på Galtvort hele skoleåret ELLER hadd du villa hatt på dæ den busken (peker på en grønn busk) på avslutningssermonien?"

Sanna: "Ok..hadd du enten villa ringt på til naboen din hver dag, i svart trikot og insistert på å fremfør en performance for han ELLER hadd du villa, hver dag, dratt trampolina di over på hannes plæn og ringt på å anklaga han for å ha stjælt den?"

Sanna: "Okok..den her e bra: Hadd du enten villa, en gang i måneden, ha arrangert hallingdans på platten til naboen, med hatt , bunad og fele ELLER hadd du villa, hver dag, ha ringt på til naboen, iført fullt skiutstyr og spurt kor HAN va da Oddvar Brå brakk staven?"

Sanna: "Hadd du enten villa, første gang du skull treff svigers, ha, like før dem åpna døra, tatt på dæ håndjern og skreke og bråka og sagt at kjæresten din hadd kidnappa dæ ELLER hadd du vekt kjæresten din sånn ca. en gang i uka og spurt om han ble med å sett opp trampolina?"

Sinnsykt morsomt:) Folk som leser dette innlegget kan forresten gjerne svare, eller komme med egne spørsmål.

Wow! I mean wow!

2007-06-16T20:37:00.000+02:00

Joda, vi har vel alle hørt Nickleback sin utrolige plate "wow! I mean wow!" med nummer en hitten "Sharing the night with the other me"? Fantastisk, ikke rart den toppa hitlistan. Og mens vi snakke om hitlista og gode plata må jo også Coldplays plate "I wrapped myself in gaffa-tape" nevnes, med låta som "Perfect alibi (it just wasn't me)" og "Hitting the highway". Sistnevnte går som følger:

"Hitting the highway while beating the blues
Hitting the highway while beating the blues
Taking your bullet and making me choose
The winner is gone so I'm bounded to loose"

Nydelig sang! Så va det jo J-lo si plate "Still don't know why you left me" med klassikere som "Garlic is my middle name", "I'm grumphy in the morning" og "I like to hit you in the evening". Det ble sagt at plata si litt om J-lo som person, og det e kanskje ikke så rart at den daværende kjæresten hennes, Justin Timberlake svart med plata "No regrets (for leaving you)" med slagera som "A brad new every-day life" og "Now I eat nuddles whenever I want". (Inspirert av sistnevnte skrev Nelly "Steam my rice (but curry? Hell no!)" som også ble en slager) Videre trur æ det var Travis som hadd slageren "Grasshoppers under my bed" og No doubt som hadd "Diamonds in my toilet" (begge basert på sanne historier). Ja, det e my fantastisk musikk rundt i verden:)

- dette innlegget er dedikert til Det Norske Selskab.

one down-three to go!

2007-05-29T16:49:00.000+02:00

Jaja, då kunne ein ikkje lure seg unna lenger, det er berre å hive seg rundt å starte lesingja. Halleluja! Først er det fagdag i norsk, berre 900 sia pensum (!). Så kjem sidemål med teksthefte, dernest drama og samfunn og til sist teaterproduksjon. Så er det slutt:) For min del var det norsken eg grua mest for, derfor las eg alle tre bøkene ein gong til og i går kveld var eg så lei at eg kunna ha hive dei, alle tre. Men det viste seg sjølvsagt at eg nestan ikkje fekk bruk for noko då eg idag fekk ei oppgåve om Henrik Wergelands liv og forfatterskap. Det meiste eg skreiv kunne eg frå før, men det blei jo og ei ok svar på oppgåva. Det er herleg å vere ferdig, sjølv om det er mykje igjen. Eg vonar det går like bra på dei tre neste:)

Pensum + litt mer... Eg og Lene gjekk grundig gjennom stoffet..

Men heldigvis tar ein seg tid til ein aldri så liten (kjempelang) omgang Ringenes Herre-risk, sjølv om ein sitt nedlessa i eksamnespensum. Personleg har eg berre spilt risk ein gong før, men eg merka fort at heretter skal spille det mykje oftare. Nokon (kremt-kremt Morten) syntas til og med at det vart litt for mykje av moroa til tider. ("Syns dåkker det her e arti??") Og det synast vi jo sjølvklart ikkje...risk er jo eit gravalvorlig spill...

Å-hååå! Her er det god mot ond all the way!

Frå venstre og rundt bordet: Sanna, Heidi,

Morten, Agnete (som tar bilde)

Agnete:(rød) "Ja, Sanna, æ angrip dæ æ da"

Sanna (svart) "Jaja...med den lillen der??

Agnete: "Neimen æ kjæm her shø..."

At det går aaaaaan!

2007-05-22T17:50:00.000+02:00

Ok, endelig en oppdatering! Greia har vært at æ ikke har komme mæ inn fordi "passordet ikke har funka" HAHA! Latterlig, æ veit jo at æ bare har ett passord. Uansett, æ fikk krisehjelp og fant ut at det va brukernavnet som va gæli, så no e æ back on track.

Men..det æ egentlig skull uttrykk min frustrasjon over her, e den filmen æ så på kino på søndagen: "Zodiac". Æ mene kom igjen daaaa! Ok, så det handle om en morder som drep folk og ringe og si ifra til politiet etterpå. Han sende også brev til flera avisa og ber dem trykk en kode og så videre, egentlig ganske freaky. Men æ mene ærlig talt. Hvilken filmskaper (for ikke å snakk om dramaturg) tror at publikum orke å se HELE etterforskninga! til og med dem fire åran dem ikke hørt en dritt fra the Zodiac (altså morderen) mått dem filme. Åja, det e kjempespennende å se en detektiv sitt på kontoret sitt å tvinn tomeltotta! Seriøst, dem filma at saken ikke hadd nå framgang! ka ska man si om sånt? Æ følt at æ va med på hele etterforskninga i reell tid (altså over 30 år). Det e akkurat som lærern min i videoproduksjon si "det kjedeligste som e e filma om folk som går", det her va samme greie følt æ. Riktignok var det nån skikkelig skumle scena, men mellom dem va det tima med dautid. Den va faktisk kjedeligere enn "Brokeback Mountain" og "Troy" til sammen, ka gir du mæ??? Da e det ille altså. og det til tross for at det va samma regisøren som "Fightclub" og "Seven". Nei...sorry, "Zodiac" e ikke til å anbefal!

"Å-hå!"

2007-04-04T23:39:00.000+02:00

Ja, da har vi hatt seks fantastiske daga på påskefjellet. Været var strålende (i alle fall i starten) og, selv om vi ikke fikk stappa sju par ski inn i den bitte-lille forden til Gunnestad så hadde vi ei fin uke ut i frisk luft. Vi gikk tur langs skutersporet, bygget verdens fineste iglo, og rente oss på akebrett, midt i skiløypa, noe som var til ergelse for enkelte. Hvis man skal nevne noe som gikk igjen må det vel bli "Shabadabadong"Grandiosa reklamesangen ("Full pakke! Shabadabadong, lemus i underleppa osv") og "Halleluja du bor i meg, halleluja jeg priser deg, det strømmer over av liv og glede i fra deg, Å-hå". Vi hadde også noen runder med: "Da bryter LOVSANG i fra sjelen ut!", men det var de to førstnevnte som dominerte. Vi spilt masse morsomme spill også. Nån lært sæ Blackjack for første gang-og tapt (hehe...), nån la ikke ut paran sin i Svarte-Per, og nån hadd ikke hørt om Peterkirke, for ikke å snakk om at enkelte juksa så det sto etter i Kortskalle...
Også møtte vi forresten en fyr i skiløypa som tydeligvis var litt irritert på ni tullinger som trasket midt i sporet, så han kjørt nesten rett inni oss og kauka: "ååå HOI!". Vi skjønt ikke ka han dreiv med, han skull ikke den veien gang. Så vi spekulert jo litt da,og det beste va at vi møtt på'n igjen da vi skull ned med bagasjen på onsdag, og da va han på vei opp. Og gjett kæm som kauka "ååå HOI!" akkurat i det vi passert'n! Da flira vi godt:)

Ellers har vi hatt mange internspøka og masse bra (eller dårlig?) humor, og det var en kjempefin tur, som æ ikke kjæm til å glem med det første:)

God påske til alle sammen!

Snakk for dåkker sjøl - æ e IKKE me!

2007-03-17T21:29:00.000+01:00

Det e sikkert fler enn mæ som har lagt merke til dem blå banneran og plakatan som heng rundt omkring i byen (for eksempel på bussholdeplassan) no for tia. Du ska faktisk vær ganske god for å gå glipp av dem, slev om dem ikke utmerke sæ nå særlig. Dem e blå, som sagt, og har påskriften "æ e me!". Da æ først så dem skjønt æ ikke ka æ va med på. Altså budskapet va jo ganske klart, æ va med på ett eller anna, og det va jo greit nok, men akkurat ka æ va med på, det va ikke så greit å vit.
Det va ikke før nån uka seiner æ fant ut at dem her plakatan faktisk va en kampanje for å ha OL i Trondheim i 2018!!!! Og så påstår dem at Æ E MED på det?? Nåkka så frekt, snakk for dåkker sjøl, æ e ikke me! Faktisk e det dårlig gjort å dra alle trøndere over en kam på den måten. Greit nok at det finnes nån, enten veldig sportsinteresserte, eller veldig PR-kåte, eller rett og slett hypersosiale folk som gjerne vil ha byen full av idrettsutøvera, presse og turista, men æ e IKKE en av dem. Nei, dem som e så interessert kan værsågod å reis til den plassen OL ska arrangeres, men bare ikke dra det med hit. Faktisk synes æ det e litt flaut. Trondheim, som e en så fin liten kulturby med Nidarosdomen og Bakklandet som nån av dem mest populære "turistatraksjonan" ska no bli OL-by! Forkastelig! Altså når man ska forklar folk hvordan Trondheim er så kan man ikke si "du veit, Nidarosdomen, Sverresborg, Bakklandet" for da kjæm dem ikke til å skjønn nåkka. Hvis man derimot si "du veit, OL i 2018" går det opp et lys for dem. Nei, det synes æ e for gæli, det hold med Lillehammer, vi treng ikke to OL-bya! Det e no i alle fall min mening!

Sisten!

2007-03-11T11:07:00.000+01:00

Ok, da har æ og fått sisten, så no får vi sjå om æ gjør det her rett da. Først reglan: Den som har'n må skrive seks rare ting om sæ sjøl på sin blogg. Deretter må han gi "stafettpinnen" videre til (var det) fem (?) andre som skal gjøre det samme på sin blogg. Han må da legg igjen en komentar på bloggen for å si ifra til den som "har'n" og for å innformer om reglan. Litt rotat forklart, men æ trur det va sånn det va:)

Så da e det min tur:

1. Æ finn opp persona, og trur at æ kjenne dem. Det kan kanskje høres litt morsomt ut, men i det øyeblikket du begynne å referer til ting dem har gjort, som du egentlig bare har funne på, bli det bare skummelt. Det hende faktisk at æ (i en samtale) kan finn på å nesten si nå sånt som: "Ja, akkurat som Adrian-" før æ må si til mæ sjøl: "Sanna! Skjerp dæ, du KJENNE INGEN som hete Adrian, og du har aldri gjort det!" Det hende også at æ forveksle folk æ har funne opp med folk æ faktisk veit om. Freaky!

2.Det verste æ veit e når luka til cd-spilleren står åpen mens spilleren e av! Æ hate det. Hvis cd-spilleren e slått på så e det helt greit at luka (som på min spiller e oppå selve steroen) står opp, men i det øyeblikket æ slår den av uten å trykk på open/close knappen så den går ned.....AAAH! det e helt grusomt!

3. Æ har en ting for birolla som enten e tvers igjennom ond, dør, eller bare e lite med fordi dem e birolla. Uansett om det e film, bok, teaterstykke eller til og med hørespill så klare æ å fall pladask for en fyr som e med i sånn to scena eller liknende. Og hvis han e med så dør han alltid til slutt. Ofre sæ for fedrelandet, eller e "feil mann på feil plass til feil tid", eller reise bort eller nå anna tull. Slår aldri feil!

4. Æ snakke veldig my med mæ sjøl, og da e det ikke snakk om nå sånn som: "hm...kor la æ telefonene min no igjen da....æ hadd den her..." Men mer laaaange dialoga mellom to folk, ofte på anna dialekt eller engelsk (av og til på spansk og eller tullerussisk). Så går æ no der da, mens æ vaske eller e på vei til butikken, eller kjøre bil, og har en samtale med mæ sjøl. Ofte begynne dem to folkan å krangle, og da bli dem ikke enig. Av og til skriv æ ned det dem har krangla om, men det e ikke så ofte.

5. Æ e utrolig mørkredd. (veit ikke om det e så rart da men...) Iallefall, så tørr æ ikke å gå alein til utedoen på hytta. Hver gang så forestille æ mæ at det kjæm, tja, det variere fra gang til gang, men for eksempel en vampyr, varulv, anna demon, øksemorder, han gale fyren i "Villmark" eller kæm som hels andre galinga og ska ta mæ. Æ pleie også å forestill mæ at det står nån oppi doen, derfor tør æ aldri å se ned, bare sett på lokket fort etter mæ, og spring inn igjen. Veldig ofte ser æ ogsså for mæ at nån følge etter mæ når æ går hjem alein i mørket. Det sære e at det e alltid overnaturlige greier, aldri en seriemorder eller voldtektsmann.

6.Når æ les ei bok e æ nødt til å les slutten først. Det vil si, æ les ikke sistesia, det bli FOR dumt, men æ åpne boka på slutten og skumme gjennom nån sia. Det gjør æ også i midten av boka, og i starten. På den måten oppdage æ ofte hvem av birollan som dør før æ har komme dit. Sinnsykt irriterende, men æ klare ikke å la vær....

Gi mannen en hovedrolle!

2007-02-24T13:17:00.000+01:00

Nå synes jeg det er på tide at noen tar tak i en sak som alltid irriterer meg på film, teater og i skjønnlitteraturen; nemlig birollene som skulle ha vært så my mer enn en birolle. Hvor mange filmer er det ikke laget, hvor man (eller i alle fall jeg) sitter å venter på scener der den kjekke, sjarmerende, eller ekstremt kule birollen skal dukke opp, bare for å si en replikk, og så forsvinne ut og ikke komme tilbake før mange scener senere. Eller i en roman, hvor man blar framover i boken for å se om det snart kommer et kapittel med nettopp denne birollen. Utrolig irriterende.
Nå skal jeg ikke dra alle over en kam, men mitt problem er i alle fall at de karakterene jeg faller for er enten:
- onde (altså skurken i historien)
- Balanserer på grensa mellom birolle og statist
- dør i løpet av handlingen
Ofte inntreffer en kombinasjon av disse, for eksempel "den slemme skurken dør i løpet av handlingen" eller "skurken er en birolle" eller "birollen dør". Sistnevnte er den verste tror jeg, ikke nok med at man ikke får gleden av å beundre birollen gjennom hele filmen, men han dør faktisk på slutten, og det er ikke noe håp om å få se ham i en eventuell oppfølger. For a shame!
For å understreke fakta skal jeg liste opp noen biroller som absolutt ikke burde ha vært biroller:

- Jed i "The beach" av Alex Garland, (som forresten har blitt helt fjernet i filmversjonen, det sier litt.)
- Forræderen i "King Artur" (som er birolle, skurk, og dør til slutt)
- Zigzag i filmatiseringen av "Holes"
- Pil og bue mannen i "Eragon"
- Forfatteren (Adrien Brody) i "King kong"
-Will Scarlet (Christian Slater) i "Robin Hood"
- Kåre Conradi i "37 1/2"
- Han pene alven som har en replikk i "Ringenes Herre: To Tårn"
- The artful dodger i "Oliver Twist", av Charles Dickens
-William Dafoe i "Platoon"
-Samuel L Jackson i "Pulp fiction"
- Djimon Honousou i "Gladiatoren"
-Enjoulras og Gavroch i "Les Miserables"

Så alt jeg kan si er: Gi mannen en hovedrolle! da er jo problemet løst. Det er ytterst sjelden at hovedrollen dør, eller er lite med, eller er ond for den saks skyld, så hvis alle birollene hadde fått store roller så hadde alt blitt mye bedre!

2007-02-02T10:58:00.000+01:00

Jaja. Da var seks Jubeleiumsforestillinger for Ringve videregående skole unnagjort. Den siste vart spilt i går med fullsatt sal og stormende applaus. Publikum var helt herlig, dem flira på alle dem "riktige" stedan og klappa etter hver scene, nåkka som er heller uvanlig i teaterstykker. Dem va iallefall begeistra, og det va bra!
Så da kan æ jo bare understrek at for alle dem som hadd desperat lyst til å se mæ dans i bygningsarbeiderklær og gul, stygg hjelm så gikk sjansen fra dåkker i går. Synd det, dåkker villla fått dåkker en god latter:p

Men (selv om det va trist å lever tilbake drakten og hjelmen til sivilforsvaret) så var det jo litt deilig å vær ferdig. Æ har vært på skolen 14 daga i strekk, og det bli ikke tid til å dra hjem på ettermiddagan, så det bli bare å dra ned til byen og spis for så å møt opp igjen for kveldsforestilling. Også e det alltid my styr og masse som ska ordnes, så dem siste dagan har vært prega av for eksempel: "Kor e gaffateipen!!" "Har nån sett hjelmen min, den lå på bakrommet" "Ned med musikken Erik!" "Sanna, vi må fest sceneteppet igjen!" "Har du sett Lina?" "Kan æ lån eyelineren din?" og "Kan vi få mer lys og litt høyer musikk på slutten?!"
Men det er veldig arti og da, så ska ikke klag, og når vi får så god respons fra publikum så er det verdt alt strevet!:)

...Når det e sagt vart det my dautid og, og da satt Sanna på maclabben og tulla med photoboot:

Bøye mæ i støvet!

2007-01-27T18:31:00.000+01:00

Ok...etter å ha hatt en diskusjon (som egentlig bare var et spørsmål, men endte som en diskusjon) forrige søndag om hvorfor (særlig) gutter ikke bruker pysjamas, men sover i bare boxeren fant æ ut at det her mått prøves! Det var forresten en ganske interessant diskusjon hvor æ prøvd å forstå at det ikke var hverken kaldt eller upraktisk å sove i bare boxeren. Og la mæ bare understrek at da diskusjonen var ferdig forstod æ det fremdeles ikke...Så i går kveld prøvd æ altså det her. Det vil si ingen pysjamasbukse, ingen t-skjorte, ikke engang sokka, bare en boxer fra Dressmann med påskriften "mans underwear".
Altså, æ ska ærlig innrøm at det ikke var så ubehagelig som æ hadd forestilt mæ, faktisk var det helt ok, men når det er sagt skal følgende faktum understrekes: æ FRØYS! Men, bortsett fra det så kunna det ha fungert. Ulempen er jo at æ e avhengi av å ha ei t-skjorte i nærheten da som æ kan sleng på, tilfelle det bli razzia, eller huset begynne å brenn. Der har guttan en fordel, men siden æ trur æ kjæm til å bruk lang tid på å innse at æ kan legg bort pysjamasen for godt så er det vel egentlig ingen grunn til å være bitter for det!:)

Forestilling!

2007-01-26T19:58:00.000+01:00

Men først; Ka skjer med skrifta?? koffor e den dobbelt så stor og ikke times new roman? Æ ser at det e ikke bare på min blogg, men på enkelte av dem andre linkan også...hm...æ har I ALLE FALL ikke vært borti nå innstillinga, så da har det vel bare skjedd av sæ sjøl da eller? Litt rart det og, men ok...

Ja, uansett så blir det snart forestilling igjen på Ringve videregående skole. Vi skal sette opp "Jubeleiumsforestillingen Ringve 50 år" (dårlig tittel spør du mæ, men æ hadd ingenting med det å gjør, så da får det bare vær) Det æ derimot hadd nå med å gjør va scenografien. I dag har vi skaffa (og malt) pappeska, og lånt bruskassa, det vart masse styr, men med scenelys kan det bli bra. Poenget e å få scenen til å se ut som en byggeplass. Videre skal vi ta inn scener fra 60, 70, 80 og 90-tallet, for å markere det som har skjedd på Ringve opp gjennom tida. Vi har ikke manus enda, og premieren e på tirsdag ("nja...skeptisk) , derfor ska vi møt opp i helga for å jobb, både lørdag og søndag fra 10 - 18.00! Det bli arti *nervøs latter*.
Men får i alle fall håp det bli verdt det, siden det e den siste store oppsettninga vi gjør på Ringve (snufs). Så det e bare å kom å se!! Tirsdag, onsdag og torsdag klokka 18.00!

Godt nyttår!!

2007-01-02T10:58:00.000+01:00

Da va vi i 2007 da dåkker!
Tida går fort. No e det plutselig tid for nye mål, nye mulighetea, nye opplevelsa og i det hele tatt blanke ark. Personlig hate æ å begynn på nytt. Det e ingenting som e mer stressende enn å begynn å oppsummer året som gikk og ønsk sæ ting for neste år og så videre. Ærlig talt, man kan jo uansett ikke slett det som skjedd i året som var, man kan ikke forandre fortida. (Oioi...det hørtes ut som en dårlig Hollywood-film). Så egentlig synes æ man kunna feira nyttår annahvert år, sånn at man hadd lenger tid på sæ før man mått "begynn på nytt". Ikke e æ så veldig begeistra for rakettan heller. Dem e fin når dem e i lufta, men før det vil æ ha minst mulig med dem å gjør. Æ e alltid redd det ska gå ei hånd eller nå fingra, skrekk og gru.
Men, tross alle dem her smånegative assosiasjonan med nyttårsaften så ble det en fin kveld og "ei lang natt" (som Kaizers si) med masse god mat, og hyggelig sosialt fellesskap. Og æ ska ikke nekt for at det æ fikk en fin følelse av at det virkelig var verdt å feire det gamle og det nye året, da vi sto i bakken på Ila og så utover Trondheim. Det va virkelig fint...

DAGENs morsomste.

2006-12-21T23:04:00.000+01:00

Lene og Sanna skal til Chris å levere julegaver. Sanna kjører. Men, desverre, så er tanken tom for bensin og de må ned på Skovgård å fylle, noe ingen av dem har gjort før. Så de kører inn på bensinstasjonen og velger pumpe en:
Sanna: "Kordan side va bensinlokket på no da?"
Lene: "Høyre...han sa høyre"
Sanna: (går ut av bilen) "E du sikker på det?" (kikker seg rundt) "Nei, det e ikke her"
Lene: "Skjekk andre sia da"
Sanna: (skjekker) "Neei..." (høyre side igjen) "Jo her e det, kom ut da"
Lene kommer ut og Sanna setter nøkkelen i lokket og tar det ut.
Lene: "men Sanna...det her e jo kortautomat da"
Sanna: "jammen, vi ska jo betal cash"
Lene: "Ehm...ok, da bytte vi pumpe da".
De strever lenge med å skru på lokket igjen. Sanna får det ikke nøkkelen ut av nøkkelhullet.
Lene: "Men vi kan da bare kjør uten lokket, det e jo ikke langt"
Sanna: "Ja, ska vi kjør uten bilnøkklan da eller???"
Lene: *ler* åh, faen..."
Sanna: (får omsider ut nøkkelen, men klarer ikke å sette på lokket)
Lene: "Ok, æ hold i lokket og du kjøre"
Hun går bort til pumpe to, Sanna kjører etter og parkerer cirka en og en halv meter fra pumpa. Ser på Lene som står utenfor for å spørre om det går greit. Hun nikker, Sanna slår av motoren og kommer ut.
Lene: "du må parker nærmer da vettu, du kan ikke stå på skrå to meter fra pumpa.."
Sanna: "men æ spurt dæ jo om det va greit sånn!"
Lene: "Åja, va det det du spurt om"
Sanna: (legger merke til en varebil som de sperrer veien for) "Sett dæ inn!"
Lene: "Hæ?"
Sanna: "bare sett dæ inn"
Lene: (med bensinlokket fremdeles i hånden, og veldig forvirret) "...ok"
De kjører lenger bort og parkerer sånn at varebilen kommer forbi.
Lene: (som tror at Sanna har tenkt å kjøre, uten bensin og uten benisnlokk, helt til neste bensinstasjon) "Ehm...ja, ka ska vi no da??"
Sanna: "Vi bare vente til alle dem andre bilan har dratt, og så fylle vi"
Lene: "det her e så flaut...dem på bensinstasjonen hell sikkert på å flire sæ ihjel"
De står der en stund før de kjører enda en runde. Mannen i bilen ved pumpe tre gliser til dem idet Sanna parkerer kjempeskjeivt enda en gang, og kjører, i ren frustrasjon bort til pumpe en igjen.
Lene: "men Sanna...alle automatan e jo kortautomata!, da går det jo an å fyll å betal cash og da, du klemt sikkert ikke hardt nok"
Sanna: (går ut av bilen og skal til å prøve en gang til)
Lene: "åh! Vi har jo ikke valgt type!"
Sanna: (trykke automatisk 98) "Nei!..."
Lene: "Fyll da"
Sanna: "Va det 98??"
Lene: "Ja..."
Sanna; "Sikker på det? æ trur det va 95"
Lene: "Det va 98"
Sanna: "Sa han det??"
Lene: "Ring å spør da, men æ e helt sikker"
Sanna: (ringer og finner ut at det var 95)
Var det rart kassadama lo da jeg omsider skulle betale fra pumpe en? Og da hadde vi vært der i femten minutter!

Særemne innlevering, juleferie, og nye planer!

2006-12-19T17:02:00.000+01:00

Joda...klokka 11.13 søndag kveld var Sanna Marie Helgemo ferdig med å skriv om alle de sentrale personenes psykiske lidelser, og om hvorfor de ble rammet, og om hva de ble rammet av, om det var nevrose eller psykose eller en nevrose som kom til å utvikle seg til en psykose over lengere tid. For ikke å snakke om at det kunne være tilfeldig at de ble rammet eller om de hadde "anlegg" for det. Men æ ska innrøm at det var ikke bare morsomt å levere det ifra seg mandag morgen. Hadd jo jobbe et havt år med det, og æ følt at det var litt risky å bare lever det fra sæ...
Men, no har æ så godt som juleferie. Siste skoledag imorra. Idag var vi på kino å så "Eragon" - verdens dårligste fantasyfilm, med null handling, og ikke nå konflikt oppbygging i det hele tatt. Huff altså! Det var en kjekk fyr med da, men han var ikke nå flink til å spill, og dessuten balansert han på grensa mellom statist og birolle. Men vi hadd det veldig arti mens vi satt der, det va så teit at det vart komisk!

Nok om det. Som nån kanskje veit har æ stadig en ny plan. Den ene uka ska æ vinn Miss World, for så å bli Baywatch , og neste uke ska æ bli en sånn som bær piano opp og ned trappe (æ trur ikke det e et yrke, men det spille ingen rolle). No har æ en ny plan; æ ska starte en cafe som æ ska kall "Rydd sjøl!", og på t-skjorta ska det stå "Rydd sjøl! - kanskje du tror det, men jeg blir aldri slaven din". Æ syns det var genialt, men æ trur ikke æ får nå my kunda. Det får tiden vise..

Julestemning :)

2006-12-09T12:27:00.000+01:00

"Oh, holy night, the stars are brightly shining
It is the night of my dear Saviors birth
Long lay the world in sin and error pining
Til He appeared and the soul felt His worth
A thrill of hope the weary world rejoyces
For yonder breaks a new and glorious morning
Fall on your knees, oh hear the angle voices
Oh night divine, oh night whwn Christ was born"

Ja, no er julestemningen på topp! Alt som mangle er snø, men det kjøm vel. Vi har begynt å øv med julekoret, julegaveinnkjøpan er godt i gang og vi har allerede bakt de evinnelige pepperkakan. *herlig*. Desverre er det jo en del bedritne skolegreier som ødelegger adventsgledene da. La oss si (villt eksempel) særemneskrivinga! Ikke at æ ska klag, for min det kunna vi hatt særemne hvert år, men du verden det er mye arbeid hvis du ska helt til topps på karakterskalaen (og det va jo liksom planen da...). Så istedet for å skriv julekort og gjør andre juletriviliteter sitt æ her med og skriv om "grunnen til de sentrale personenes psykiske lidelse" og blablabla. (Men istedet for å gjør det igjen da, så sitt æ jo her å blogge....så det går litt sakte). Jaja, ska lever det fra mæ snart no da, og det bli bra:)

2006-11-25T14:27:00.000+01:00

Ja, det gikk jo bra! Æ e flink, vi kjøre på med nån flere bilda!

I garderoben på Teater Ibsen, minutter
før vi framfører "Over-Hedda", basert
på Ibsens "Hedda Gabler".

I undergangen på Sinsen T-banestasjon i Oslo.

Hm...ka kan det her vær? Nei, det e litt vanskelig
å se. La mæ bare si "indisk godteri-og jeg skal siden
si deg hvorfor".

Heidi og mæ utenfor Nationalteateret-
med nye luer fra Indiska:)

2006-11-25T13:24:00.000+01:00

Jaja, siden æ egentlig ikke har noe å blogge, men likevel sitt her å kjede mæ med en dramarapport som ska inn snart, og derfor har lyst til å blogge, så ska æ prøv et ekspriment. Som noen kanskje har sett så har æ lagt ut bare to bilda. Det er rett og slett fordi æ ikke alltid får det til. Men no ska æ prøv å legg ut nån flere, og siden æ ikke har digetalkamera, og ikke har tatt noen vesentlige bilda i det siste, så legg æ ut nån fra tidligere i høst. Sånn e det. Når man ikke har nå nytt å kom med må man ta nå gammelt. Anyway, hvis æ får det til no da, så e det her bilda fra Ibsenstafetten 2006, som ei gruppe fra klassen min (inkludert mæ da) deltok på. Det var litt av en tur. Først va vi noen daga i Skien (Ibsens hjemby) og spilt semifinalen, pluss var på seminar og besøkte Ibsens hjemsted. Så dro vi videre til Oslo, hvor vi så finalen og fikk omvisning på Nationalteateret, pluss masse museum og sånt. Det var iallefall en kjempefin tur! Dem bildan her har Agnete tatt, hun tok helt av med sikkert over 100 bilda:p
På bussen til Vernes.

Agnete og mæ på bussen fra Sandefjord til Skien.
Tror vi skrev Forsvar Forsvaret dikt...

Ibsengjengen foran statue av Ibsen i Skien.

Nye sko!!

I garderoben på Teater Ibsen, bare
minutter før vi framførte "Over-Hedda",
basert på Ibsens "Hedda Gabler".

Forrådt!

2006-11-16T16:11:00.000+01:00

Her trur du at du kan stol på folk. Folk som du hele tia har hatt tillitt til, folk som du har stått sammen med i tykt og tynt...Men det vise sæ at selv dine nærmeste kan forråd dæ og snu ryggen til når som helst! Altså her trur du at du har en avtale med nån, og du trur at dåkker ska stå sammen mot presset fra resten av verden. Helt til det vise sæ at alt va bygd på løgn og bedrag!
Den fella gikk æ i. Her hadd æ trudd at vi, iallefall innen husets fire vegga, sto sammen om å hold julemaskipan, julebrus og all andre slags juletriviliteter på avstand til 1. desember. Det har vi vært knallhard på i alle de år. Men ka skjer? Æ finn et julemasipangrispapir i min fars bil! Forrådt av mine egne altså! Æ ska jo ærlig innrøm at æ hadd forventa at nån av vennan min skull drop ut, men det her hadd æ virkelig ikke trudd om min egen far! Det e jo faktisk æ og han som pleie å vær best på det området der. Også går han bak ryggen min på den grove måten der. Betale 18 kr for en maskipangris med sjokoladetrekk FØR desember! nei det e en skam...Og ikke nok med det! han tilhøre den verste gruppa av dem som tar jula på forskudd, det finnes nemlig tre gruppa:
I. Dem som drit i det, og attpå til sende på ei melding bare for å presiser at dem spise julegodteri eller drikk julebrus før jul (ja Lene, æ sikte te dæ!)
II. Dem som jukse i all hemmelighet, uten å si det til allmennheten, mens dem egentlig har kjempedårlig samvittighet (veit ikke om nån i den gruppa, siden dem e flink å hold det hemmelig)
III. Dem som i prinsippet er imot julegreier før desember, men sprekk likevel (nån som føle sæ skyldig kristian?)
Og min far tilhøre altså den her sistnevnte gruppa; hypokrittan! Nei, det e skuffende. Og attpå til fortelle han at han som sto bak'n i køa også kjøpt. Akkurat som det skull vær en unnskyldning. Tvert imot; det va heller han som PÅVIRKA han som sto bak til å kjøp, sånn at han også sprakk. Dobbel forbrytelse! Og det hjelpe ikke at han påstår at han angre. Gjort e gjort så no e det rett ut av "the circle of trust"...

Ompa til du dør..

2006-11-12T21:56:00.000+01:00

Og gjerne mye lenger for min del...
kaizerskonserten på torsdagen var helt utrolig bra! Men ka kan man vent, det e jo kaizers! Dem åpna med "KGB" og så vart det bare bedre og bedre. Vi jubla og klappa oss gjennom to tima med førsteklasses ompa-musikk! Kor deilig v det ikke å endelig hør dem tunge trekkspill og pumpeorgelrytman gjennom mange høytalera igjen! Åh, æ har savna det! Og da bandet entra scenen, i dress og gassmaske og janove stilt sæ opp i DEN postituren på oljefatet var det ingen tvil om kæm som hadd "kontroll på kontinentet". Vi fikk servert både "Delikatessen", "Bøn fra helvete", "Min kvite russer", "Bak et halleluja" og "Maestro", pluss mange flere gode gamle og noen nye. Det var ikke så lett å stå iro nei, og når janove kaste skjorta e det jo umulig å hold kjeft! *hot,hot,hot*. Samme når dem to gitaristan masjere unisont over scenen med hvitt lys og røyk i bakgrunnen! Ohyeah! Nei, det var deilig! Æ synes synd på alle dem som ikke va der, eller som ikke digge kaizers! Dåkker går glipp av nå stort!

Å sitte fast i en analyse...

2006-11-03T20:01:00.000+01:00

Ja. No sitt æ her IGJEN med analyser og raporter av de verste slag. Den norske skole er hard, hele tiden ska det leveres inn alt mulig og framføres muntlig, og alt man gjør bli jo vurdert hele tida. Det er helt vilt. No for tida e det særemne æ hell på med, og æ har satt mæ fullstendig fast i en analyse av Ingvar Ambjørnsens "Hvite Niggere". Boka er helt kongelig, en av favorittan mine, men den er sikkert analysert ihjel fra før, og dessuten har æ litt prestasjonsangst fordi æ veit at det er en av favorittbøkern til norsklæreren min også.
Dessuten er æ lei av analysa. Siden æ starta på ungdomsskolen har æ analysert alt! Synes ikke æ har gjort nå anna. Filmanalyse, reklameanalyse, bokanalyse, teateranalyse, diktanalyse, ættesagaanalyse, æ har til og med analysert ei hundre år gammel folkevise! Kor vart det av oppgava som si "skriv en novelle som handler om..." eller "ta utgangspunkt i teksten og skriv en episk fortelling..." Neida, vi er ferdig med det shø!

Så da bli det sånn at æ sitt å blogge ting som er totalt uinteressant, istedet for å skriv ferdig den der hersens analysen. Og mens æ skriv høre æ på Gnom. Fikk cd'en først på mandag, og musikken er bare genial. Tekstan, instrumentan, vokalena, alt! Bare se på den teksten her:

"På bordet står ei lampe, lyser ned på arket
Hemmelig beskjed inni ei flaske
Lukker alle dører, lukker alle vinduer
Og eg hører noko bak meg rassle
Kan det vere du som ligger for døden?
Kan det ver' ein fyr eg har truffe på pøbben?
Eller var det bare ein hybelkanin?

Med flaska under armen legg eg på sprang
Men eg kom ikkje langt, eg kom ikkje fram
og inni flaska låg det ein beskjed som var litt trist:
"Hei og takk for sist, det var jammen lenge siden
Tenk at no er ti år endelig forbi
Tenker tilbage på ting som har skjedd
Nettene på gata og nettene i telt
Men ver så snill og ikkje sei eit ord,
Er det berre åpne sår som ikkje gror
Du har ikkje vondt av ting du ikkje vet
Alt du får er ein beskjed inni ei flaske"

- Gnom

"You can check out every time you want...

2006-10-31T17:45:00.000+01:00

...But you can never leave"
Og, nei, den her gangen snakke vi IKKE om "Hotel Calefornia", vi snakke om The blugrass gospel band, med Roger som maestro!
Hvis man nån gang hadd trudd at det var mulig å gjør en gjesteopptreden i det bandet så tok man feil. Er man først med kjæm man aldri ut igjen. Visst blir det sagt at man kan meld sæ ut når som helst, si at man ikke orke mer eller at man rett og slett slutte på dagen; det bare funke ikke i praksiss. One time a bluegrasser-ALWAYS a bluegrasser, and nothing can change that! Du kan smell døren og gå, eller skriv et oppsigelsesbrev, men når alt kjæm til alt er du allikevel med!

Snart vurdere vi som ikke er bluegrassentusiaster og egentlig litt lei av hele opplegge og gå til media eller få ut budskapet til folk, slik at vi kan bli reddet ut av trange øvingslokaler med en gneldrende mandolin i bakgrunnen. Vi vuderer å skaffe oss t-skjorter med påskriften "Get me out of here", eller henge opp plakater med overskriften "Jeg ble med på en øving og kom aldri hjem igjen!". Så da vil æ bare advar alle andre som har tenkt å meld sæ inn i et band, enten det er blugrass eller ikke (men spesielt hvis det er bluegrass): skjekk mulighetan for å slutt først, ok?

Blog-revolusjonen 2006

2006-10-29T18:03:00.000+01:00

Jaja...som nån kanskje har merka så gikk det ikke an å legg igjen komentara på bloggen min... visst jo ikke det sjøl engang æ da før nån kom å sa: "Sanna, koffor går det ikke an å legg inn komentar??" Æ bare: "Hæ?". Men anyway, med litt eksperthjelp ble det fiksa, så no går det altså an!:) Og med det samme lært æ mæ hvordan man legg inn bilda (hehe), derfor legg æ inn et bare for testing her no. Sånn e det!

Stocholm och "Nye netter i Norge Nasjonen"

2006-10-28T17:17:00.000+02:00

Hvis man noen gang har prøvd å være oppe nesten ei hel natt så veit man at man får et helt annet perspektiv. Uansett hva man fordriver på disse nattetimene får man en slags følelse av at tiden har stoppet. Særlig hvis man sitter på en buss, slik æ gjor i natt. Vi kjørt fra Stockholm Stadsteater klokken 22.00 fredag kveld og var fram ved Ringve videregående skole klokken 10.00 lørdag morgen. Utav dem timan sov æ kanskje tre. Så æ fikk god tid til å studer svensk skog, hør på musikk og tenk over livets mysterium.

Vi hadd ennoen kjempefine daga i Stockholm. Så masse teater, var på Moderna Museet og rusla rundt i Gamla Stan. Det var mange fine butikka der også, og det er ikke en overdrivelse at vi shoppa til vi stupt, enten det var under vekten av posan eller på grunn av vonde, høyhelte sko :/ Men Stockholm er en nydelig by, og jeg ble absolutt imponert! Svenskene er dessuten veldig interessante folk og dem har et herlig språk (men dem e ELENDIG på å lage kakao)så æ kosa mæ masse. Så no e det back to school igjen da, og den vanlige hverdagen i Norge Nasjonen.

Apropos Norge Nasjonen så tok det mæ to tima på bussturen til Stockholm å les ferdig "Hvite Niggere", og da var det jo bare ti tima igjen! Ka skull æ gjør? Forresten var det en oppriktig sorg å klapp igjen boka på siste side. Det er ei herlig bok, og no ska æ aldri mer opplev å les den for første gang igjen. Men æ ska les den en gang til, minst! Charly Lie er bare FOR god til å glem! Boka burda fatisk vært pensum, trur ikke nån tape på å les den for å si det sånn!

Forsvar Forsvaret IGJEN!

2006-10-18T17:35:00.000+02:00

Ja, det er jo bare å innrøm(m?) at vi mista nåkka viktig i hverdagen da vi ble ferdig med diktsamlinga "Forsvar Forsvaret". Da vi omsider hadde skreve ut alle som det var nødvendig å skriv ut, enten dem gifta sæ eller forsvant sporløst i skogen, så var det med tungt hjerte vi forlot Hæren på Jæren og telt i den norske Felt. I den lille perioden hvor diktsamlinga har sirkulert rundt innom diverse norske forlag har både Agnete og æ savna Oberst Frode, Magnhild, Per og Are, Adrian og Gunnlaug. For ikke å snakke om familien Ling (Pei Ling, Hek Ling og Tul Ling)...
Men, da Andreas begynt å snakk til Agnete om ambisjonen om å lage "Forsvar Forsvaret - the musical" var vi ikke sein om å skulke den internasjonale dagen og gå rett på cafe for å "skrive ned styret", som Ambjørnsen si. Så der satt vi da, på'n igjen med nye kriserim og tragiske sjebner. Vi plukker melodier fra "Jesus Christ Superstar", "Chess" og "Les miserables". Det her kan bli kjæmpebra, og inntil videre vil æ bare si:

"Eg er Oberst Frode, dykk har meldeplikt her hør kva eg seier!(...) Still dykk kjapt opp på ei rekke no, du blir nummer ein og du blir nummer to, er det forstått?"

Oppdaltur 13-15 oktober

2006-10-15T19:43:00.000+02:00

Per steinar på boks!
...men så var det jo aldri Per-steinar...somreggel var det Kristian (ja, dem er veldig lik i mørket..eller ikke) og av og til var det Jens Gunnar. Sånn e det!
Som det fremgår av overskriften ble det en del boksengår leiking på Oppdalturen. Siden vi var midt uti svarteste bushen så var terrenget perfekt for sniking og knall og fall. Det vart my av alt! Ikke overraskende, var det Per-Steinar som hadd fallrekorden da han kom seilende bortover gresset i 70km/h, toucha flaggstanga (boksen) og tryna i et bringebærkratt! Vi andran hadd nån fine tryninga vi og, men mått desverre meld pass for den der.
Senere gikk vi inn med liv, sjel og helse som innsatts i Nattmanøver. Bøtta med vannet vi skulla hent sto veldig langt bort først, og det var så mørkt at vi ikke fant vårres egen base, og så heller ikke kæm som var kæm. Vaktene var så effektive at vi ble tatt hele tiden før vi fant ut at det lureste var bare å løpe alle sammen på en gang:P

Ellers hadde vi en veldig fin tur. Norsk natur, fint vær, fellesskap med Gud og hverandre. Herlig!Det var en fin avsluttning på høstferien og en fin start på ei ny skoleuke:)

Vi bor i kollektiv vi shø...

2006-10-13T11:08:00.000+02:00

Vel, det gjør vi strengt tatt ikke, men det så nesten sånn ut da Jens Gunnar, Ane og æ handla inn til Øverhaugturen på torsdagen. Kæm er det som kjøper tretten bokser tomatpurre, ni liter melk, over førti paprika og seksten kneipbrød på en handletur.
"Ja, vi bor i et DIGERT kollektiv og vi handle bare annenhver måned!"
og for dem som luer så bli det to paprika pr. pers. på turen så det er ingen grunn til bekymring! Det vi derimot kjøpt litt lite av var vel pålegg, men det får vi ta som det kjæm. (Vi har iallefall kjøpt både makrell, majones og agurk, siden det var en klassiker på Rondaneturen!).

Og forresten, så fant vi ut, i løpet av tre tima fram og tilbake på Tiller, at Tiller faktisk likne ganske my på Amerika. Her har man pressa inn alle slags store butikkjeda på et lite område. Bor du på Tiller har du alt du treng: City syd, El Kjøp, Leftdal, Exstra leker, Toys'r'us, Biltema, Tiller Grillen, China house, Lidl, SmarClub...you name it..Tiller er nesten verdens navle!

At det går an!

2006-10-10T15:40:00.000+02:00

Vel, æ ska ikke påstå at æ e overraska for det ville vært løgn. Men skuffa derimot, ja det er æ, like skuffa som i fjor og i forri-fjor og i forri-forri-fjord. No har dem altså komme ut med julemaskipan og pepperkaka. At det går an, det er jo bare oktober!Faktisk synes æ det er å gjør skam på jula. Litt av greia med jula er jo at man skal drikk julebrus og spis julemaskipan fordi det er jul! Hallo?! Tydeligvis er det nån som er mer opptatt av å tjene penger enn hva som er god moral! Merkelig det der...
Men da er det desto viktigere at man står imot presset og hold sæ hard helt til første desember, eller første søndag i advent om man vil. "Hvem er med meg?!"

DAGENS: morsomste

2006-10-07T14:46:00.000+02:00

Det hele starta med at Heidi, Lena, Tine, Agnete og æ skull på butikken i byen for å handle inn til "slangdagen" (Den dagen man klær sæ i svarte klær og svært lue for å kryp rundt i andre sine haga og stjel eplan demmers). Vi kjøpt brownies, og da mått vi selvfølgelig ha melk til, så vi tok med en 1,5 liter kartong. Så hadd det seg sånn at det var ingen som hadde plass til den i veska, så Agnete insistert på å ta den i hånda.
Greit det, vi satt oss på bussen og siden vi var fem stykker ble æ sittende alein på et sete. Så begynte vi å tulle med melkekartongen og ble enige om at siden æ satt alein så mått æ få pass på den. Æ tok imot den, og så satt æ der da, alein med en melkekartong og så sikkert passe latterlig ut! Over midtgangen satt det en kjempesøt fyr på vårres alder, som hele tiden hadd dratt litt på smilebåndet. Han syntes sikkert vi var rar. Da bussen skull til å gå kom det på en fyr i 30-årene, og satt sæ selvfølgelig ved siden av mæ. Han bøyd sæ frem og sa:
"E det lettmelk det der?"
Dem solidariske klassekameratan mine brøyt ut i høy latter på andre siden av midtgangen, og det samme gjor han fyren som satt rett over mæ. Æ svart:
"Ja, det e det ja".
"Ja...er det sånn ekstra lett melk?"
"Nei..æ trur det er vanlig lettmelk ja"
"Åja..du veit Fantomet bestille sæ alltid melk når han går på bar"
Også begynt fyren å siter Fantomet ordrett, og fortalt at han hadd samla på det som tolvåring og bla bla bla. Æ hørt no bare på det han hadd og si, og så spurt han om æ lest tegneserier, og så va samtalen igang, mens dem over midtgangen hadd fullstendig latterkrampe. Æ strevd jo fryktelig for ikke å le æ også da, særlig da æ så at han gutten på andre sia lo så hantåran trilla. Bare det var jo morsomt i sæ sjøl. han prøvd riktignok å ta sæ sammen, men hver gang æ så på han så mått han bare snu sæ mot vinduet og le igjen!:)
Han fyren som satt ved siden av mæ snakka om alt og ingenting. Dop, musikk, skuespillera, og det var forsåvidt veldig interessant, men da han gikk av nån stoppa før oss så lo hele bussen!

Jaja, sånn kan det gå når du sett dæ på bussen med ei lettmelk. Den opplevelsen der kjæm æ til å lev leng på!:)

DAGENS: sensasjon

2006-10-05T11:11:00.001+02:00

Igår, på ungdomsmøtet, drakk æ min første kopp kaffe! Riktignok med smakstilsettning (fra "spritflaskene" som står på hylla i "baren") og is, men likevel, det var kaffe. Kanskje skal æ vurder å begynn å drikk kaffe? Æ synes ikke det er så veldig godt, men æ tenke at æ ska jo prøv å bli forfatter. Og no e det jo sånn at den typiske forfatter enten røyker hasj, drikk eller kjederøyke. Siden æ gjør ingen av delene så må æ jo ha ett eller anna å ty til når skrivesperra slår inn for fullt. Så kanskje kaffe er tingen?...

Åja, forresten. Æ høre nån rykta om at hvis æ trykke på ett av ikonan oppå linja over her så kan æ poste et bilde...vel, enten er æ veldig dum, eller så har æ ikke det ikone...æ får det iallefall ikke til!

DAGENS: sensasjon

2006-10-05T11:11:00.000+02:00

Førarkort!

2006-10-05T11:04:00.000+02:00

Her sitt æ, en helt vanlig skoledag og ane fred og ingen fare. Helt til æ får en oppringing fra Centrum trafikkskole med følgende beskjed: "du har oppkjøring på fredag". Æ fikk litt panikk for å si det mildt, og æ ska ærlig innrøm at æ tenkt: "det går ikke!". Men æ mått no bare øvelseskjør alt æ kun på dem 48 timan æ hadde til rådighet, så fikk det bare stå til.
Heldigvis fikk æ ei grei rute, med ingen bykjøring, og æ sto på første forsøk, til tross for nån feil. Æ trudd nesten ikke på det heller.
Men no har æ altså førerkort *stort glis*, og plutselig tok det et kvarter å kom sæ til Heimdal istedet for en time! Herlig!:)

Idyll

2006-09-27T20:48:00.000+02:00

Et kort referat fra helgas hyttetur.
Da æ så bila vi skull kjør oppover i med påskriften "rent a wreck" på siden mått æ bare le. Du får det du betale for! men det var ikke noe problem, til tross for at to stykker mått sitt vertikalt i bagasjerommet og motoren dura som et fly så kom vi oss oppover:)
Det var stjerneklart da vi kom opp til hytta, noe som passet utmerket i og med at nån, uten å nevne navn:p hadd tatt med sæ feil nøkla. Så da var det bare å gå sæ en tur rundt på området og vent på at Oslogjengen skull kom med sine nøkla. Det var veldig koselig å gå i mørket under stjernehimmelen, som er mye sterkere på fjellet enn her i byen..
Lørdag gikk vi "fjelltur", og æ skjønne ka Åsmund Olavsson Vinje ment da han skrev "Ved Rundarne". Det var virkelig idyllisk, norsk natur i høstfarger. Senere den kvelden spist vi tacomiddag og vaffla med ferskt blåbærsyltetøy. Hele turen var prega av latter, morsomme kommentarer og synging av "Å du som metter liten fugl" 11-stemt. Det var absolutt ei kjempekoselig helg. Siden æ ikke hadd med mæ kamera (og ikke har IQ til å legg ut bilda i bloggen enda) så får det bli med referatet:)

Hjelp mottas med takk!

2006-09-21T09:55:00.000+02:00

Ja, det jeg skreiv før om at jeg har greid å fikse meg blog helt på egen hånd...vel, altså bloggen er jo her, men et par ting jeg bare ikke får til:
1. Hvordan setter man inn bilde? (ja, jeg veit det er en bruksamvisning, men den skjønner jeg ingenting av..)
2. Hvorfor har ikke jeg tagboard?? Det er jo halve poenget med blog!

Kan noen hjelpe???:)

Creating a blog!

2006-09-20T15:23:00.000+02:00

Hvem ville trodd at Sanna noen gang skulle klare lage noe som helst på data uten hjelp av noen asom kan faget noe bedre enn henne selv?? Det hadde iallegall ikke jeg trodd, men det virker som om det er akkurat det som holder på å skje. Med litt god tid og sjerpet konsentrasjon er det utrolig at selv jeg har klart å lage meg blog. All by myself! Det gjenstår å se om den virker som den skal, men dette er iallefall en start!